NATURLIG SUNN

En av tilstandene det snakkest mest om, om dagen er irritabel tarm eller IBS som det også kalles. IBS står for Irritable Bowel Syndrome og er egentlig bare den engelske forkortelsen.

Visste du at april er «IBS awareness month»? Som en avslutning på denne måneden setter jeg fokus på irritabel tarm siste dagen i april. 

Irritabel tarm er en diagnose man får hos legen når man har utelukket annen alvorlig sykdom som kan være årsak til symptomene man opplever. De klassiske symptomene på irritabel tarm er oppblåsthet, magesmerter (knip eller kramper) og luft i magen. Det er vanlig med vekslende avføringsmønster (hard og løs mage) og en følelse av ufullstending tømming når man kommer på toalettet.

For mange skaper irritabel tarm utfordringer i hverdagen, enten fordi man har smerter, «gravidmage» som ikke tillater at buksesmekken lukkes, sjenerende lyder fra magen eller luft som gjerne vil ut. Det er desverre også slik at mange med irritabel tarm ikke får noen diagnose før etter lang tid med symptomer, fordi legen «ikke finner noe galt».

På en måte kan man «heldigvis» si at irritabel tarm nå er mer vanlig, og leger er mer oppdatert på tilstanden. Det er anslått at ca 20% av norges befolkning har irritabel tarm, og flesteparten er kvinner.

Den underliggende årsaken til irritabel tarm er foreløpig ikke helt avklart, men det er flere faktorer som antas å spille en viktig rolle. Noen hevder at dysbiose, eller ubalanse i tarmfloraen i tykktarmen kan være en faktor. Det kan også være for liten produksjon av fordøyelsesenzymer i tynntarmen. I tillegg kan det være manglede samspill mellom tarm og hjerne. Ja, for tarmen og hjernen snakker faktisk sammen. De sender signaler om hvordan fordøyelsen og bakteriene som bor i tykktarmen vår skal arbeide. Kronisk stress kan påvirke fordøyelsen vår. Det samme kan virus-, eller bakterieinfeksjoner.

Årsaken til selve symptomene er det derimot mer enighet om. Noen typer karbohydrater eller fiber fordøyes ikke godt nok i tynntarmen, og går dermed over i tykktarmen ufordøyd. Problemet er relatert til mengde, fordi alle mennesker mangler enzymer for å fordøye noen av disse karbohydratene. Hos pasienter med irritabel tarm blir det rett og slett for mye av disse karbohydratene i tykktarmen. I tykktarmen fermenteres/gjæres disse karbohydratene/fibrene av bakteriene som bor der: dette skaper gass, oppblåsthet og magesmerter.

Det er nå kartlagt en god del matvarer som pasienter med irritabel tarm reagerer på: og å redusere inntaket eller utelukke disse matvarene bedrer heldigvis hverdagen til mange. Disse matvarene, eller sukkerartene som det egentlig er, kalles FODMAP: Fermentable Oligosaccharides, Disaccharides, Monosaccharides And Polyoles. Felles for disse FODMAP`sene er at de ikke fordøyes (godt nok) i tynntarmen og dermed kommer ufordøyd over i tykktarmen.

Oligosakkaridene (Oligosaccharides) inndeles i to grupper: Frukto-oligosakkarider og Gala-oligosakkarider. Førstnevnte finner du i blant annet hvetekornet og løk, og sistnevnte i erter, linser og bønner.

Disakkaridene (Disaccharides) finner du i melkeprodukter som har et høyt innhold av laktose, som for eksempel vanlig melk.

Monosakkaridene (Monosaccharides) finner du i frukt som har et høyt innhold av fruktose: tørkede frukter, honning og agavesirup.

Polyolene eller sukkeralkoler (Polyoles) som de også kalles finnes i enkelte frukter som avokado og grønnsaker som søtpotet, men er også tilsatt pastiller og tyggegummi (det er de stoffene som slutter på -ol: xylitol, maltitol ect.

Ved å følge et såkalt lavFODMAP kosthold reduserer man mengden av matvarene som inneholder FODMAPs. Utfordringen med å følge et strikt lavFODMAP kosthold er at man sulter bakteriene som bor i tykktarmen vår. De lever nemlig på disse ufordøyelige fibrene som tynntarmen vår ikke har enzymer for å fordøye. Derfor er det viktig å utføre en såkalt eliminasjons-, og reintrolduksjonsprosess hvor man finner ut hvilke FODMAPs man tåler, og i omtrent hvor stor mengde. Dette vil også gjøre kostholdet ditt mer variert: noe som antageligvis både ganen og tykktarmsbakteriene vil sette pris på.

Det har kommet flere bøker på markedet, men jeg anbefaler denne lavFODMAP håndboken til alle som har irritabel tarm: den er skrevet av Julianne som både er ernæringsfysiolog og irritabel tarm-pasient. Du får dermed både faglige råd og nyttige erfaringer!

I tillegg til endringer i kosten er det flere nyttige kosttilskudd som fungerer godt: dråper med bitterurter i drikkevannet gjennom dagen, tilskudd med fordøyelsesenzymer til hovedmåltidene og probiotika på kvelden.

Dersom du sliter med fordøyelsen, eller har fått diagnosen irritabel tarm kan jeg hjelpe deg med å sette sammen et lavFODMAP kosthold: kontakt klinikken ved å følge denne linken, eller bestill en time til kostveiledning ved å klikke her.

Bildet fra NNR 2014