Dette er en superenkel hverdagsrett der du kan bruke de grønnsakene du liker eller har i kjøleskapet. Torsk er bærekraftig mat som er kalorifattig, proteinrik og inneholder jod, et næringsstoff mange får i seg altfor lite av, spesielt gravide og ammende.
Oppskrift (til 2 porsjoner)
400 g torsk
2 gulrøtter
100 g brokkoli
100 g paprika
50 g rødløk
50 g kryddersmør
4 båter med sitroner
Havsalt
Pepper
Forvarm ovnen til 180 grader. Legg ferdig tinte torskefileter på en tallerken med litt salt på begge sider i 10 – 15 min. Det trekker ut væsken og gjør torsken fastere når du skal tilberede den. Skjær grønnsakene i tynne strimler og buketter, og legg det på et papir med aluminiumsfolie sammen med sitronbåtene. Skyll saltet av torsken og legg torsken på toppen av grønnsakene. Ha på en klatt (25 g) med kryddersmør og litt pepper på toppen av torsken. Brett sammen aluminiumsfolien og stek i ovnen i 15 – 20 min. Vær forsiktig når du åpner folien når den er ferdig stekt hvis fiskekraft og smør renner ut. Ha det over på en tallerken og server!
Jeg syntes slike poster er morsomme å lese selv, og håper du også liker denne. Tidligere har jeg skrevet en post om hvilke 10 matvarer jeg ville valgt hvis jeg bare skulle spise de 10 resten av livet – den var populær og du finner den her.
Det er naturligvis noen av de samme tingene som du stort sett finner i kjøleskapet mitt.
1. Egg
Jeg spiser 1 – 2 egg hver dag. Egg er perfekt mat, både fordi det er allsidig, enkelt å tilberede og næringsrikt. Jeg velger alltid økologiske egg, fordi disse har bedre næringsinnhold og fordi hønene har hatt det bedre.
2. Søtpaprika
Jeg må ha søtpaprika sammen med skinke og brie, jeg spiser det som snacks og det må med i taco (som jeg spiser relativt ofte). Den vanlige paprikaen syntes jeg smaker kjedeligere, så det må være denne søte slanke typen her.
3. Brie
Jeg elsker brie! Jeg spiser det ofte til frokost, enten på knekkebrød eller bare ved siden av egg. Det kan også være camembert – de er gode begge to syntes jeg.
4. Gulrot
Jeg mumser gjerne en gulrot på farta, river det i salater eller bruker det i supper. Digger den knasende gulrotlyden! PS. Gulrot gir deg masse betakaroten som er med på å beskytte huden mot solskader.
5. Smør
Mmmmm. Det er jo så godt – på brød, i bulletproof kaffe, når man steker mat eller i grønnsaksmoser. Jeg velger alltid ekte, økologisk smør og spiser aldri margarin!
6. Cottage cheese
Det har vært perioder der jeg ikke har vært så begeistret, men CC er definitiv inni varmen igjen nå. Jeg spiser noen ganger bare CC med bær, ellers er det anvendelig i lapper, rundstykker og smoothie. Jeg liker den litt salte smaken det har!
7. Sitron
Det er så godt å ha litt sitron i drikkevannet, gjerne sammen med agurk. Jeg bruker det også til å lage min populære sitron- og ingefærshot. Det gjør seg dessuten også fint på bilder og er ganske praktisk å alltid ha i hus. Jeg har laget mitt eget rengjøringsmiddel og skrubber kjøkkenfjølene med sitronsaft 🙂
8. Kokosmelk
Dette bruker jeg for eksempel i smoothie, supper, rå kaker, pannekaker og jeg har lenge hatt planer om å lage yoghurt av det. Det har ofte skilt seg i boksen (hvis du velger den naturlig helfete), og det er faktisk ganske praktisk, fordi noen ganger trenger jeg mer fet kokosmasse mens andre ganger trenger jeg mer flytende kokosvann.
9. Avokado
I smoothie, avo`toast, rett på tallerken eller til middag. Det er en favoritt det! Synd at det egentlig ikke er så veldig bærekraftig å spise det, iom at det må reise langt for å komme hit..
10. Blåbær
Jeg har nesten alltid en boks med friske blåbær i kjøleskapet. Jeg syntes nemlig de store amerikanske smaker mye bedre enn de du finner i skogen.. Litt merkelig kanskje, men sånn er det.
En følger på snapchat (@naturligsunn) ønsket at jeg skulle komme med boktips til sommeren. Jeg tok en titt i bokhyllen min og fant frem noen av de bøkene som jeg har lest de siste årene og virkelig anbefaler. Dette er bøker for deg som er interessert i helse, mat, ernæring, kosthold altså – ikke krimbøker 😉 Jeg mener vi alle har godt av å vite hva vi spiser, og mange av disse bøkene er relativt lettleste og kan gi deg en aldri så liten overraskelse. Håper du blir inspirert!
«DEN HEMMELIGE KOKKEN» av Mats-Eric Nilsson
En opplysende bok som beskriver hva som egentlig skjuler seg bak de ordene du ikke forstår i innholdsfortegnelsen. Visste du for eksempel at det er erter som gir grønnfargen i billig pistachieis? Eller at vanillin, et vanlig substitutt for ekte vanilje, blir utvunnet av råtten svensk tømmer? Det er ikke sånn at dette nødvendigvis er farlig, man du skjønner at industrien ofte lurer deg! PS, les også oppfølgeren «EKTE VARE – en guide til uforfalsket mat».
«BRAIN MAKER» av David Pearlmutter (den finnes også på norsk)
En bok om det populære temaet tarmen; hvordan kan en velfungerende tarm full av gode bakterier styrke og beskytte hjernen og beskytte oss mot utvikling av autoimmune sykdommer som kan ramme nervesystemet vårt. Her får du tips til hvordan du skal spise for å styrke tarmfloraen! PS, han har også skrevet en bok som heter «GRAIN BRAIN» – om hvordan stort inntak av korn som er vanskelig å fordøye kan ha en negativ effekt på hjernen vår.
«SJARMEN MED TARMEN» av Gulia Enders
Denne boken gjorde tarmen populær, og med god grunn – at fordøyelsen vår fungerer er utrolig viktig for helsen. Hun skriver i likhet med Pearlmutter om hvordan ubalanser i tarm kan føre til sykdommer, men forklarer også enkelt hvordan dette komplekse organet vårt fungerer.
«WHY WE GET FAT» av Gary Taubes
Vitenskapsjournalisten som har viet store deler av karriere sin til å lese forskning knyttet til kosthold og overvekt. Her får du svar på hvorfor det ikke bare er kaloriinntak som er viktig når du skal gå ned i vekt; type mat og kvalitet er enda viktigere! PS, han har også skrevet en veldig god og omfattende bok som heter «GOOD CALORIES, BAD CALORIES».
«FOOD RULES» av MIchael Pollan
En kort og lettlest bok som prøver å gi enkle kostholdsråd, basert på det faktum at vi i hundrevis av år har spist og overlevd, uten matvareindustrien og ernæringsforskere. Han oppsummerer det med; «Eat food. Not too much. Mostly plants».
«MINDLESS EATING» av Brian Wansink
En bok om hvorfor du spiser mer enn du tror. Her tar han for seg hvordan blant annet tallerkenstørrelse, farger, tv titting og dårlig tid påvirker mengdene mat vi spiser, helt uten at vi er det bevisst. Denne boken fikk jeg tips om at foreleser da vi hadde om «nuding» på ernæringsstudiet. Veldig interessant!
«KVAKKSALVERNE» av Ben Goldacre
En bok om tvilsom medisin, falske slankekurer og naive medier. Denne boken minner deg på å bruke sunn fornuft og være naturlig skeptisk når du skal vurdere produkter eller slankekurer som ofte blir markedsført ganske så aggressivt!
«IT STARTS WITH FOOD» av Dallas & Melissa Hartwig + «EAT THE YOLKS» av Liz Wolfe
«IT STARTS WITH FOOD» er en bok om hvordan rene råvarer kan forbedre helsen og livskvaliteten din. Den omtaler hvordan ulike matvaregrupper kan påvirke tarm, hjerne, betennelser og hormoner. «EAT THE YOLKS» handler om noe av det samme, og predikerer fett og kolesterol av god kvalitet som en naturlig del av et sunt kosthold.
«MATREVOLUSJONEN» av Andreas Eenfeldt
Den svenske kostdoktoren skriver om hva vi er evolusjonært tilpasset å spise, hvorfor stabilt blodsukker er så viktig, og hvordan redsel for nok godt fett kan få katastrofale følger for helsen din. Boken inneholder en guide til LCHF kosthold med oppskrifter og handlelister. Sjekk også kostdoktorens blogg for mange gode artikler og historier om pasienter som har spist seg friske fra diabetes!
«THE BIG FAT SUPRISE» av Nina Teicholz
Denne boken har jeg ikke lest selv enda, men den står på listen. Hun skriver om hvorfor matvarer rike på fett, også mettet fett, hører hjemme o et sunt kosthold. Hun baserer denne ganske omfattende boken på gjennomgang av tilgjengelig forskning gjort de siste 60 årene.
Som du ser er det mange av bøkene som handler om hvorfor fett av riktig kvalitet bør være en del av kostholdet. Jeg kan virkelig ikke få sagt mange nok ganger hvor viktig jeg mener dette er, og hvor misforstått det er å tro at helsen bli bedre mer mindre fett i kostholdet! Inkluder fettrike matvarer av god kvalitet i kostholdet og tenk kvalitet fremfor kalorier!
Dette bildet er fra VG.no 20.06 (klikk på bildet for link), og det gjør meg litt irritert.
Her er det avbildet glutenfrie produkter, som det ofte refereres til når man konkluderer med at et glutenfritt kosthold ikke er sunnere. I motsetning kan et glutenfritt kosthold basert på glutenfrie råvarer kan være sunt, og enda sunnere enn et kosthold med disse produktene. Dette er ikke alltid presisert godt nok syntes jeg.
De aller mest næringsrike råvarene vi kan spise; grønnsaker, frukt, bær, egg, nøtter, frø, kjerner, fisk, skalldyr og kjøtt er jo helt naturlig glutenfrie! I tillegg har vi meieriprodukter som også stort sett er glutenfritt. Baser heller kostholdet ditt på disse matvaregruppene. Jeg mener at dette til og med kan bidra til bedre helse, hvis du erstatter glutenholdige korn med mer grønnsaker, frukt, bær, egg, kjøtt, fisk og meieriprodukter. Man må ikke spise korn, og mange opplever blant annet mer velfungerende fordøyelse når man reduserer på antall brødskiver i løpet av dagen.
Jeg er helt enig i at det ikke er sunnere å basere kostholdet sitt på glutenfrie- fremfor glutenholdige produkter. Da har du misforstått. De glutenfrie produktene er ofte basert på ris og mais som er kraftig bearbeidet og stivelsesrike. Resultatet er lite næringsrike produkter som hovedsaklig gir deg svingninger i blodsukkeret. Med tanke på hvor billige råvarer dette er, er ofte produktene også latterlig dyre. Det er heldigvis ikke noe problem å finne oppskrifter på glutenfrie og næringsrike brød, knekkebrød, frokostblandinger eller lapper på nettet, slik at du kan lage det selv med mer næringsrike råvarer. Stort sett alle oppskriftene på bloggen min er for eksempel glutenfrie. Det kommer også stadig nye glutenfrie produkter på markedet som er basert frø og nøtter som er mindre bearbeidet og mer næringsrike.
Poenget mitt er; man kan ikke si at det å ha et glutenfritt kosthold selv om man ikke har cøliaki generelt sett er mindre sunt enn et glutenholdig! Det kommer an på hva man velger å eventuelt erstatte det med! Hvis du ikke kan, eller ønsker å spise mat med gluten i, erstatt det med næringsrike råvarer som er naturlige glutenfrie!
Naturlige glutenfrie matvarer + meieriprodukter og makrell i tomat som også er næringsrike og helt glutenfrie produkter!
Dette innlegget burde jeg vel strengt tatt ha skrevet for lenge siden, for kombucha har allerede rukket å bli superpop i Norge, og jeg fikk min første SCOBY av en kollega for ca 3 år siden (!). Jeg har siden den gang brygget selv i perioder, og av og til bare latt SCOBYene ligge på «hotell». Nå får du tak i ferdig kombucha på cafèer, helsekoster, matbutikker og festivaler – men jeg kan love det det er ganske mye billigere hvis du lager det selv. Dette er perfekt å ta med som vertinnegave, i parken eller på båttur i sommer!
Når jeg skulle lage dette selv for første gang, satt jeg igjen med hundre spørsmål etter å ha lest oppskriften, og jeg har derfor forsøkt å lage innlegget ganske detaljert 🙂
Hva er det?
Kombucha er er drikk av fermentert te som stammer fra Russland eller Kina etter det jeg har lest. Den er sprudlende fordi fermenteringen og eventuelt etterfermenteringen gjør at det dannes karbondioksid. Den smaker i utgangspunktet ganske mildt av den te-typen du velger å bruke, men mange etterfermenterer den med frukt, urter eller bær for å tilsette mer smak. Den kan være søtlig eller syrlig, alt etter hvor lenge du velger å la den fermentere.
Hvorfor drikke det?
En av hovedgrunnene til at kombucha har blitt populært, er fordi det har en helsebringende effekt. Når det gjæres eller fermenteres dannes det organiske syrer. Det dannes blant annet glukorunsyre i varierende mengder, som bidrar til at leveren klarer å avgifte kroppen på en effektiv måte. Glukorunsyren binder seg til avfallsstoffer, og hjelper til å frakte de ut av kroppen. Det finnes også et spekter av bakterier i kombucha. Disse bidrar til at fordøyelsessystemet vårt fungerer godt, og styrker samtidig immunforsvaret.
Kombucha lages med sukker, men nettoinnholdet av sukker når teen er ferdig er lavt fordi SCOBYen spiser det opp. Jo lengre den fermenterer jo mindre sukker blir det igjen. SCOBYen livnærer seg på sukker, så det er helt nødvendig å tilføre det for å kunne lage kombucha.
Hva trenger du?
Når du skal lage kombucha må du først få en SCOBY av noen som har det. Det finnes for eksempel sirkler på FB der folk gladlig deler ut kombuchaer til lærevillige, eller kurs der du får en SCOBY som en del av pakka. En SCOBY (Symbiotic Culture of Bacteria and Yeast) er en kultur av gunstige bakterier og gjærsopper som får fermenteringen til å skje. Det ser ut som en gjennomsiktig pannekake. Når du får med en SCOBY får du også med en liten startsats med ferdig brygget kombucha (ca 0,5 – 1 dl) som SCOBYen ligger i. Denne skal du også bruke.
SCOBY, en kultur av gunstige bakterier og gjærsopper
Når du har SCOBYen i hus må du i tillegg kjøpe inn dette:
Økologisk svart te (uten bergamot)
Sukker (hvitt, rårør eller rapadurasukker)
Kombucha brygges tradisjonelt med svart te. Velg økologisk te fordi de er uten sprøytemidler som kan hemme den gunstige bakteriedannelsen. Velg ren svart te uten bergamot (altså ikke earl grey) fordi enkelte eteriske oljer også kan hemme den gunstige bakteriedannelsen. Du kan bruke hvitt sukker, da enkelte hevder at bakteriene faktisk foretrekker dette hvite sukkeret, men flere helsebevisste kombuchabryggere vet jeg prøver å venne SCOBYen til å spise rårør-. eller rapadurasukker som er mindre bearbeidet. I tillegg trenger du et glass av passe størrelse til å fermentere i, en ren bomullsklut/tørkle og en strikk.
Slik gjør du det
Start med å koke 2 L vann (jeg bruker vannkokeren), og finn frem en kjele. Ha kokende vann, 2 poser te og ca 8 flate ss sukker i kjelen. Rør slik at sukkeret løser seg opp. La teposene ligge i vannet i ca 15 minutter før du fisker de ut og kaster de. La teblandingen avkjøle seg helt (dette går raskere med kald kjele, så det er grunnen til at jeg bruker vannkoker istedenfor å koke det i kjelen). NB; SCOBYen tåler ikke å bli lagt i varm te! Når teen er avkjølt putter du teen, SCOBYen og startkulturen som SCOBYen lå i i et rent glass. Ikke sett på lokket, men ha et rent klede over og fest det med en strikk. Sett teen på et lunt og gjerne mørkt sted (jeg setter den inn i kjøkkenskapet hvor det er litt varme fra spottene som er festet under).
Nå skal den stå i ro og fred og fermentere i et sted mellom 7 – 21 dager ca. Jeg opplever at spesielt sesongene påvirker hvor lenge den trenger å stå, og grunnen til det er at temperaturen er forskjellig. Det går raskere jo varmere det er. Jeg pleier å smake på den etter ca 1 uke, deretter 10 dager, og evt 2 uker osv. Du vurderer selv når den er ferdig. Den skal være frisk, syrlig og ikke for søt. Jo lengre den står, jo mer syrlig og mindre søt blir den. Noen liker den relativt søt, mens andre liker det bedre når smaken bikker mot eddik. Og lar du den stå for lenge, blir det eddik! Da kan du eventuelt blande den ut med litt farris når du skal drikke den, det har jeg gjort flere ganger og det fungerer fint. Hvis du vil ha den søtere kan du tilsette dråper av stevia.
Ferdig fermentert kombucha der det har dannet seg en ny SCOBY på toppen. Den «gamle» ligger på bunnen.
Når teen er ferdig fermentert
Når teen er passelig i smaken finner du frem en sil/dørslag, trakt og glassflasker til å oppbevare det i. Gjerne med en slik kork som du kan sprette av og på. Nå ser du at det har blitt dannet en ny SCOBY på toppen av den andre (som på bildet over). Denne kan du bruke til å lage mer kombucha, gi bort til noen som vil ha, eller legge på et «hotell» (rett og slett på vent på et eget glass sammen med litt kombucha). Fisk ut begge SCOBYene og legg de på en tallerken så lenge, eller rett over i en ny sats hvis du allerede har gjort klart dette. Sil av kombuchaen og ha den over på en flaske. Husk å alltid bruke rent utstyr og ha rene hender slik at vi ikke får oppblomstring av uønskede bakterier.
Sil av kombuchaen for å få tak i rester av gjær som har blitt dannet under fermenteringen.
Nå kan du etterfermentere kombuchaen for å få den enda mer sprudlende. Da setter du rett og slett flasken på kjøkkenbenken i 2 dager med korken på. Det kan være greit å lette på trykket på flasken ved å åpne og lukke korken en gang ila dagen, jeg har nemlig hørt om kombucha-eksplosjoner fordi trykket blir for høyt!
Hvis du vil ha smak på kombuchaen tilsetter du bær, frukt eller urter mens du etterfermenterer. Jeg kan anbefale bringebær, ingefær og mango (alle hver for seg). Dette må du sile ut og kaste etter etterfermenteringen på 2 dager.
Når den er ferdig etterfermentert setter du den i kjøleskapet og oppbevarer den kaldt, og drikker et lite glass om dagen. Den holder seg hvertfall et par uker!
Håper dere skjønner tegninga, ikke nøl med å legge igjen en kommentar hvis det er spørsmål.
Kombucha til etterfermentering med hhv bringebær og ingefær.
Torsk er næringsrik, bærekraftig og rimelig mat. Torsk trives dårlig i oppdrett, og fanges derfor ofte vilt. Det mener jeg er å foretrekke fremfor oppdrettsfisk som dessverre ofte får fôr de ikke er tilpasset og lever et miserabelt liv i trange merrer. Torsk er også en god kilde til jod som de fleste av oss spiser for lite av, spesielt gravide og ammende.
PS. Velg økologiske erter hvis du finner det, de smaker mye bedre syntes jeg!
Oppskrift (2 personer)
400 g fisk
2 gulrøtter
2 poteter
100 gram frosne erter
2 lange skiver med bacon
Smør
2 sitronskiver
1 ts pepperkorn
1 laubærblad
Stek bacon i ca 10 minutter på 180 grader i stekeovnen. La de avkjøle seg på et lag med papir.
Kok potetene møre i vann. Riv gulrøttene.
Salt de tinte torskefiletene og la de ligge i ca 10 minutter på en tallerken. Når man salter torsken trekkes vannet ut, og kjøttet seg sammen og torsken blir fastere når du skal tilberede den. Skyll deretter filetene godt under kaldt vann og tørk av. Kok opp vann i en kjele, bruk en kjele med god plass til fiskestykkene og ha i salt i kokevannet. Ha i hele pepperkorn, laubærblad, sitronskiver og 2 ss smør. Når vannet koker trekker du kjelen til side, legger i fisken, skrur ned temperaturen slik at det blir rett under kokepunktet og setter kjelen tilbake. La fisken trekke i ca 8 – 10 minutter.
Kok litt vann til de frosne ertene og la de ligge i ca 5 minutter i kokende vann. Hell deretter av vannet, og mos ertene sammen med 2 ss smør til en jevn mos.
Server fisk med knust bacon, kokt potet, revet gulrot, ertemos og gjerne litt ekstra smør, salt og nykvernet pepper. Håper det smaker!
Hvis man fyser på noe søtt tar dette knekken på søtsuget. Den passer også fint som en restitusjonsdrikk etter trening, eller som godtedrikk til barna! Jeg elsker slike alternativer uten hvitt sukker.
Oppskrift (2 porsjoner)
2 frosne bananer (hvis du ikke har frosne tilsetter du litt isbiter, eller lar den stå kaldt før servering)
3 dl mandelmelk
1 ts ekte vaniljepulver
1 ts kanel
2 ss rått kakaopulver
Litt hampfrø på toppen (kan sløyfes)
Miks i blender til en jevn shake og server. Jeg har et mynteblad på toppen, jeg liker veldig godt kombinasjonen sjoko + mynte men her var det mest for bildet sin skyld 😉
Egg + avokado = favorittkombinasjon her i huset. Det er en perfekt frokost etter min smak. Nå har jeg testet å bake eggene i avokadoen. Slik gjør du det;
Oppskrift (1/2 avokado med ett egg pr pers)
1 avokado
2 egg
Litt salt og nykvernet pepper
Sett stekeovnen på 200 grader. Del avokadoen i to, ta ut stenen, og grav et litt dypere hull i avokadoen. Bruk eventuelt avokadoen i denne grønne smoothien. Knekk egget oppi avokadoen og plasser på et stekebrett med bakepapir. Bak i forvarmet ovn i ca 8 – 10 minutter, det ga et medium (kokt) – til litt fast egg i min ovn. Du steker det selvfølgelig så lenge at du får den konsistensen på egget du liker 🙂 Ps; det er veldig godt med littegranne chilli på toppen!
Hvis du ønsker å droppe loffskiva til rekemåltidet går det helt fint av å lage en salat isteden. Reker er rikt på jod, et mineral de fleste av oss spiser for lite av, men sjømat er generelt en god kilde. PS; Bruk skallet og kok kraft til fiskesuppe på det, det lukter ikke spesielt godt men gir veldig god smak!
De fleste nøtter har et naturlig høyt innhold av det vi kaller antinæringsstoffer, da spesielt fytinsyre. Unntaket av makadamianøtter. Fytinsyre binder seg til mineralene i nøttene, og gjør at vi ikke klarer å absorbere de. Dermed forsvinner de ut i do igjen. Hvis du ønsker å optimalisere næringsutbytte fra nøttene kan du legge de i bløtt, da aktiveres nemlig enzymet fytase som bryter ned fytinsyren. Dermed blir mineralene lettere for kroppen å absorbere.
For plantene har fytinsyre en beskyttende funksjon, de er som alt annet i naturen «programmert» til å formere seg for å sikre overlevelse. De trenger vann, lys og varme for å overleve, og ved å bløtlegge nøttene «lurer» vi plantene inn i denne prosessen.
Nøttene har ulik bløtleggingstid, men du finner en oversikt på nettet hvis du googler det, eller i boken «Rawfood» av superdamen Trine Berge som jeg bruker (boken anbefales). Mandler har for eksempel behov for ca 10 t bløtleggingstid (+/- noen timer). Når du har bløtlagt de må du tørke de igjen, hvis ikke risikerer du at det dannes mugg. Det optimale når man skal tørke nøtter er å bruke en dehydrator eller sette stekeovnene på tilsvarende lav varme som man bruker i en dehydrator, ca 40 grader. Dette gjør at enzymene og fettsyrene som er sensitive for høy varme bevares best mulig. Ikke alle har en dehydrator eller tid til å vente på at de skal tørke på 40 grader, og da skrur du bare opp stekeovnen på 100 grader. Da tørker nøttene på ca 2 t. Jeg pleier alltid å tørke de i stekeovnen i ca 2 t, for deretter å la de ligge i romtemperatur i minst 1 døgn før jeg har de over på ett oppbevaringsglass. På den måten er jeg helt sikker på at de er tørre, og unngår at de dannes mugg. Det er mildt sagt litt kjedelig når du har brukt (relativt mye) tid på denne bløtleggings og tørkeprosessen, og så blir de fulle av mugg…
Hvis du syntes at dette høres ut som en tidkrevende prosess, kan jeg bare si at planlegging og rutine er «alt» som skal til.
Jeg gjør det slik;
Handler inn nøtter
Morgenen etter legger jeg de i en bolle vann og lar det stå fremme på kjøkkenbenken (da husker jeg det)
På ettermiddagen (etter ca 10 t), setter jeg ovnen på 100 grader
Skyller nøttene med et dørslag og fordeler de på et stekebrett dekket med bakepapir
Tørker nøttene i ovnen i ca 2 t (rør gjerne om på nøttene underveis og åpne ovnsdøren for å slippe ut damp)
Ta ut stekebrettet og la det stå i romtemperatur 1 døgn
Ha nøttene over på et oppbevaringsglass
Nøttene blir mer næringsrike, crunchy og bedre på smak rett og slett! Verdt å teste.
