For en uke siden var jeg på et frokostseminar som Landsforeningen for overvektige arrangerte på Litteraturhuset. Tilstede var politikere, Diabetesforbundet og Sykehuset i Vestfold som har egen spesialistavdelig for sykelig overvekt.
Bildet er fra forrige uke.
Leder i Landsforeningen startet seminaret med blant annet å presentere hva foreningen ønsket av politikerne:
- Bruke skatte-, og avgiftsmekanismer på sukker
- Lavre moms på frukt og grønt
- Fysisk aktivitet betalt av arbeidsgiver
Diabetesforbundet snakket om å benytte seg av nudging eller dulting som det heter på norsk. Dulting innebærer å bruke virkemidler som påvirker folks underbevissthet, og gjøre valg mer eller mindre attraktive. De har også planer om å gå samme med Kreftforeningen om et sukkerinitiativ der fokuset blant annet skal være på å lære barn å lage sunn at i skolen.
Overlegen fra Sykehuset i Vestfold snakket om tilbudet av energitett, billig og sterkt markedsført mat som avgjørende faktorer for overvektsepidemien vi nå befinner oss i. Visste du at 1 av 3 i norger er overvektige. i tillegg er 1 av 5 i kategorien «fedme», altså en kroppsmasseindeks (KMI) > 30 kg/m2. Han viste en interessant figur som illustrerte et skifte i måten vi spiser på. Tidligere var det energiforbruket som drev energiinntaket (man hadde hardt arbeid som krevde mye mat), men nå er det energiinntak som driver energiforbruket (vi går på treningssenter for å trene av oss det vi har spist for mye). Ganske interessant, er det ikke!?
Politikerne fokuserte på holdningskampanjer og å gjøre det enklere for forbrukerne å ta sunne valg. Det ble snakket om folkehelsemeldingen og et pakkeforløp som er en behandlingsplan over flere ledd som fungerer. Enkelte at politikerne ville ikke har avgift på sukkervarer. Hovedutfordringen med at politikerne skal ivareta folkehelsen, er jo at de også sørge for matvareindustrien og arbeidsplasser.
Heldigvis dreide debatten seg mer om sukker, enn mettet fett! Det kom også opp at ernæringsfysiologer må komme mer på banen, og flere i salen tok til ordet for BA kandidater uten autorisasjon som helsepersonell har mye nyttig kunnskap i forhold til tilrettelegging og forebygging av livsstilsykdommer og overvekt. Overlegen nevnte også at takstsystemet som han som arbeidsgiver må forholde seg til gjør kliniske ernæringsfysiologer til rene utgiftsposter, og politkerne var enig i at dette systemet måtte endres.