NATURLIG SUNN

Til tross for at objektiv vitenskapelig forskningen er den korrekte og allment aksepterte måten å forholde seg til fakta på, har denne metoden definitivt sine svakheter. Dette gjelder spesielt innenfor medisinsk- eller ernæringsrettet forskning.

Blant annet omfatter den farmasøytiske industrien store selskaper med enorm handings- og markedskraft fordi de har mulighet til å bevilge penger til forskning og markedsføring. Det samme gjelder for mat og ernæring, selskaper med mye penger har mulighet til å både støtte forskning (som gavner deres produkter) og bedrive bred markedsføring. Dette fører til at mye forskning er påvirket av private aktører som har interesser i at resultatet fremmer deres produkter (spesielt for å bli publisert).

Når det gjelder ernæringsforskning er det et helt vanvittig antall konfunderende faktorer som må kontrolleres for når man skal gjennomføres kostholdsstudier. Som et eksempel; du skal teste om grønn kål kan motvirke opphopning av fett i blodårene. Det kan det være veldig mange faktorer som påvirker: kjønn, alder, grad av fysisk aktivitet, medikamentbruk, høyde, vekt, alle mulige komponenter av kostholdet ditt ellers, årstid, eksponering for sol og forurensning, bruk av kosttilskudd, genetiske komponenter og om du ble matet med bryst eller morsmelkerstatning da du var spedbarn for den saks skyld. Altså, skjønner du? Du må kontrollere for et helt vanvittig antall faktorer, og det sier seg selv at dette er veldig vanskelig. De fleste forskere gjør vel så godt de kan, men du kan aldri være sikker på at du har kontrollert for alt – for hvordan skal du gjøre det? Dette gjør at det kan være veldig vanskelig å stole på resultatet fra kostholdsstudier.

I tillegg er store randomiserte, kontrollerte studier utført med mennesker det som rangeres høyest i vitenskapspyramiden. Problemet her er at veldig mye som vi gjerne skulle undersøkt er direkte uetisk å gjennomføre med denne forskningsmetoden. Ergo blir mange råd eller sammenhenger utarbeidet på grunnlag av dyre eller cellestudier – og det er vel ikke nødvendigvis helt det samme som om vi skulle undersøkt det i menneskekroppen, eller?

Du kan vel også nesten være helt sikker på, at finner du en kostholdsstudie som konkluderer med det ene, kan du nok også finne en studie som konkluderer med det motsatte, ofte et resultat av at det er så vanvittig mange faktorer som spiller inn på helsen vår. Derfor er det alltid lurt å lese selve studien og vite litt om hva som kjennetegner god forskning når man skal evaluere nye studier. Dette problemet skinner igjennom i tabloidpressen som nesten daglig presenterer medisinsk- eller ernæringsrettet forsking på forsiden av avisen. De har ofte vurdert studiene uten tilstrekkelig fagkunnskap på området, og trukket ut og trykket konklusjoner som ikke nødvendigvis en lege eller ernæringsfysiolog med akademisk bakgrunn ville gjort.