NATURLIG SUNN

BLOGG

Smaken av hund

Har du en time til overs ikveld anbefaler jeg deg å se denne interessante dokumentaren om norsk landbruk. Den ligger i flere korte deler på YouTube, men jeg har samlet de her også.

Man trenger ikke å bli fanatisk, men Litago spiser ikke bare gress for å si det sånn.. Vi er altfor naive når det gjelder å stole på at norske storleverandører av landbruksprodukter har dyrevelferd og ernæring i fokus. Still krav og tenk etter hva det er du spiser! Er det så naturlig som du tror at det er?

Fiberrike matvarer

Mange argumenterer for at korn er en viktig del av kostholdet vårt fordi det er en god kilde til fiber. Grønnsaker, frukt og bær er faktisk også en god kilde til fiber og burde heller utgjøre en større del av kostholdet på bekostning av kornvarer som inneholder antinæringsstoffer som gluten, lektin og fytinsyre som kan irritere magen. I tillegg til de som nevnes her er både frø og belgfrukter gode kilder til fiber, men de inneholder også mer av de nevnte antinæringsstoffene.

Rå grønnsaker (innhold pr 100 g vare):

  • Pepperrot (5)
  • Artiskokk (4,1)
  • Rosenkål (4)
  • Grønnkål (3,8)
  • Pastinakk (3,8)
  • Persillerot (3,6)
  • Rabarbra (3,5)
  • Sellerirot (3,3)
 
Frukt og bær (innhold pr 100 g vare):
  • Aprikos tørket (21,6)
  • Fiken tørket (9,8)
  • Kokosnøtt (9)
  • Svisker (7,1)
  • Nype (6)
  • Daddel (5,9)
  • Molter (5,6)
  • Avokado (4,6)
Følg meg på FACEBOOKINSTAGRAM og SNAPCHAT @naturligsunn for daglig inspirasjon!

Sukkerfri fastelavnsboller

Denne oppskriften er fra SOMA, og jeg deler den fordi den ble så innmari vellykket da jeg lagde de til fastelavns i fjor. Jeg er svak for god gjærbakst.. God helg!

 

Oppskrift:
600 g finmalt speltmel
4 dl økologisk melk
150 g økologisk smør
1 ts himalayasalt
2 ts kardemomme
1 pose tørrgjær
3 ss steviosa sukker

Krem
3 dl kremfløte
1 ts steviosa
1 ts vaniljepulver

Syltetøy

2 håndfuller frosne bringebær
1 håndfull gojibær
2 ss vann
1 ss steviosa

Smelt smør i en kjele og tilsett melk, varm opp til 37 g. Rør inn steviosa. Sikt mel i en bakebolle og bland inn krydder og gjær. Hell over den lunkne væsken mens du elter deigen forsiktig. La deigen heve i ca 90 minutter på et lunt sted. Trill ca 12 boller og legg de på et bakepaprikledd stekebrett. La de heve i 45 min. Pensle de med egg og stek de på 220 g i ca 10 – 15 minutter og avkjøle på en rist.

Pisk 1 fløtehus med krem og tilsett 1 måleskje med steviosa og litt vaniljepulver.

Varm opp bær, vann og steviosa på svak varme mens du rører jevnt.

Server boller med krem og hjemmelaget syltetøy.

Eggwrap

En enkel frokost eller lunsj-wrap inspirert av min venninne Julianne. Glutenfri, lavkarbo, FODMAP-vennlig og ikke minst næringsrik!

Oppskrift til 2 wraps:
3 egg
0,5 dl vann
Havsalt og nykvernet pepper
Pålegg

Pisk egg med vann og krydder og stek på lav varme i et par minutter en stekepanne med ca 20 cm i diameter. Snu når den har stivnet på den ene siden. Kan serveres både varm og kald.
Rull en wrap med ønsket pålegg; salat, paprika, avokado, skinke og en skive ost.

Torsk med søtpotetmos og masse ekte smør

Torsk er en mager fisk som inneholder lite fett, men mye protein og viktige mineraler. I tillegg er torsk billig, og veldig enkelt å tilberede. Med ekte smør og litt urter får du masse god smak!
Oppskrift 2 porsjoner
400 g torsk
1 søtpotet
4 gulrøtter
1 sjalottløk
Litt helmelk
Smør
Frisk persille
Nykvernet pepper
Himalayasalt
Hvis torsken er frossen må den tine, før du lar den ligge i litt salt på kjøkkenbenken i ca 20 min. Skyll deretter fisken i rennende kaldt vann og tørk den med kjøkkenpapir. Kok opp vann til søtpotet (som du må skrelle) og gulrøtter og la de koke seg møre. Lag deretter en mos sammen med smør, melk, salt og litt pepper. Varm en liten kjele der du freser sjalottløk raskt i litt smør – tilsett litt frisk persille og mer smør slik at du har litt saus. Varm opp en stekepanne med smør og stek torsken ca 2 – 3 min på hver side mens du øser litt smør over torsken innimellom. Server straks.

Rødbetechips

Chips av rotgrønnsaker kan man enkelt lage selv og idag prøvde jeg meg på rødbetechips.
Jeg vasket og skrubbet 2 store rødbeter og skjærte tynne skiver av de med ostehøvel. Deretter fordelte jeg de på en stekeplate kledd med bakepapir sammen med litt ekte smør, himalayasalt og timian. Ovnen forvarmet jeg til ca 125 grader. På grunn av smøret som gjorde at det ble litt fuktig byttet jeg bakepapir en gang underveis. Du må sjekke de jevnlig og røre rundt på platen – plutselig er de sprø og ferdige og da tar det ikke lang tid før de er svidde fordi de er så tynne. Ha alarmklokke på hvert 10 minutt. De nytes best ferske vil jeg tro – så spis de med en gang 🙂

Spis deg til naturlig sunn og vakker hud

Mange sliter med rød, tørr eller kvisete hud, tørt hår eller sprø og tynne negler men tenker ikke umiddelbart på at det har noe med kostholdet å gjøre. I veldig mange tilfeller har det nettopp det. Tenk på at det du spiser er det som bygger opp (eller bryter ned) kroppen din. Maten er næringsstoffene og byggestenene til hud, hår, negler og skjelett. Kviseutbrudd, munnsår eller tørre flekker er som regel et tegn på at du mangler enkelte eller flere næringsstoffer. Generelt bør du spise så ren mat så mulig (unngå mat med tilsetningsstoffer) og velge økologisk mat.

Essensielle fettsyrer
Kroppen trenger fett – ofte mer enn det vi får i oss i et gjennomsnittlig norsk kosthold. Riktig og tilstrekkelig type fett vil gi huden fuktighet og glød. De lange omega-3 fettsyrene EPA og DHA kan ikke lages i kroppen og må derfor tilføres gjennom kosten. Den beste kilden er fet fisk som villaks og makrell. Omega-6 fettsyren GLA er en veldig viktig fettsyre for huden som også er med på å regulere hormonbalansen i kroppen. Her er nattlysolje den beste kilden. Hvis du tror du har ekstra behov anbefaler jeg et tilskudd. Kjøp på helsekosten, de er både renere og mer stabile (ikke harsk). Få også i deg fett fra avokado, nøtter, kokos og oliven.

Vitamin E
En viktig fettløselig antioksidant som blir nydannet i kroppen ved hjelp av vannløselige vitamin C og beskytter fettet som finnes i alle cellene i kroppen. Vitamin E kan taes som tilskudd kjøpt på helsekost, eller smøres på huden fra utsiden ved bruk av hvetekim olje som er en god kilde til vitamin E. Andre gode kilder er nøtter og frø.

Vitamin C
En av dette vitaminets oppgaver er å inngå i nydannelsen av kollagen som er bindevev og det som gjør huden elastisk. Det er også en kraftig antioksidant som ofte fungerer sammen med vitamin E. Den beste kilden er den indiske stikkelsbæret amla som du kan kjøpe på helsekosten som pulver eller tabletter. Nype, paprika og solbær er også gode kilder.

Vitamin A
Vannløselig betakaroten er en viktig antioksidant som kan bidra til å forberede og beskytte huden mot UV stråler fra solen.
B vitaminer 

De 8 B vitaminene inngår i utallige enzymatiske reaksjoner som er nødvendige for å utnytte næringsinnholdet i maten. Flere av de er også antioksidanter, i tillegg til å vedlikeholde huden, neglene og håret. Sår i munnhulen, munnviken eller sprukne negler kan vitne om B vitamin mangel. Finnes i veldig mange matvarer – lever, gjær og hvetekli er en god kilde til de fleste av de. Husk at B12 kun finnes i animalske matvarer. Du kan også kjøpe B-kompleks tilskudd på helsekosten.

Vitamin D
Har du flisete negler om vinteren kan du prøve tilskudd av solskinnsvitaminet. Jeg har selv god erfaring med dette. Finnes hovedsakelig i fet fisk og smør, men finnes også som tilskudd i flere former slik at du får i deg tilstrekkelig.

Kjerringrokk
Inneholder kisel som styrker flisete negler, men også gir glansfullt hår og styrker bindevev og elastisitet i huden. Kan drikkes som te eller taes som tilskudd du kan kjøpe på helsekosten.

Sink
Et mineral som også fungerer som en viktig antioksidant i kroppen som beskytter mot oksidativt stress. Sink er viktig for å opprettholde frisk hud, sterke negler, smaksløkene og appetitt. Sink er også viktig for mannens befruktningsevne, så sliter dere med å bli gravide kan sink tilskudd være verdt å prøve. Den desidert beste kilden til sink er østers, men hvete, kakao, frø og squash er også fine kilder. Eventuelt kan du ta tilskudd som du kan kjøpe på helsekosten.

Jern
Kvinner i fertil alder har større behov for jern enn barn, menn og post-menopausale kvinner. Rødt kjøtt er den desidert viktigste kilden da animalsk jern absorberes bedre enn vegetabilsk jern.

Vann
Kjedelig, men veldig viktig. Du trenger vann for å rense ut avfallsstoffer og for å gi kroppen væske.

Sukker
Hold deg unna. Det er kraftig betennelseshemmede og «stjeler» dessuten andre mineraler fra kroppen din ved å forbruke de uten å tilføre noen som helst form for næring. Erstatt hvitt sukker med naturlig søte varer som yaconsirup, stevia, lønnesirup, kaldslynget honning eller agavesirup.

Melkeprodukter
Mange opplever en kraftig forbedring på huden ved å kutte ut melkeprodukter. De fleste reagerer nok på melkesukkeret (laktosen), ikke melkeproteinene (myse og kasein) for da ville de opplevd mye større ubehag. Velg plantemelk, og harde, lagrede oster fremfor myke. Flere kan nok også oppleve at upasteuriserte oster er bedre enn de pasteuriserte.

Melkesyrebakterier
Det inneholder hverken laktose eller melkeprotein, men er gode bakterier for tarmen vår. Disse støtter oppom immunforsvaret vårt som i stor grad sitter i tarmveggen. Du kan kjøpe kapsler på helsekosten eller spise fermentert mat.

Stress
Veldig viktig faktor. Stress øker graden av oksidativ celleskade som øker behovet for antioksidanter og endrer metabolismen vår. S t r e s s   n e d.

.. Så kort om det du putter på utsiden. Vask ansiktet med vann og eventuelt litt olivensåpe dersom du er veldig møkkete. Sminkefjerner, skum og rensevann fjerner naturlige fettsyrer fra huden og gjør den bare tørrere. Bruk naturlig kaldpressede oljer om natten hvis du føler at huden trenger ekstra fukt. Ta eventuelt tilskudd av omega-3 og omega-6 i vinterhalvåret. De er naturlige kilder til mange av vitaminene jeg har nevnt ovenfor.

Følg meg på FACEBOOKINSTAGRAM og SNAPCHAT @naturligsunn for daglig inspirasjon!

Utviklingen i norsk kosthold 2013

Hvert år på denne tiden publiserer Helsedirektoratet rapporten «Utviklingen i Norsk Kosthold» som skal oppsummere hva og hvordan vi nordmenn har spist det siste året. Eller rettere sagt – det gir oss en pekepinn på hva vi spiser, for de har ikke målt det hos alle. De ser på angros tallene, altså hva som er tilgjengelig for oss å kjøpe via import og produksjon av matvarer. SSB gjennomfører også noen forbrukerundersøkelser som anslår hvor mye som blir kjøpt i husholdningene i et representativt utvalg nordmenn over en 14 dagers periode. Her blir imidlertid ikke den maten vi konsumerer på cafè eller restaurant tatt med i beregningen. Det blir også gjennomført individuelle kostholdsundersøkelser, men rapporten beroer hovedsaklig på matforsyningsstatistikk.

Bilde fra rapporten «utvikling i norsk kosthold» (Helsedirektoratet 2013). 

Her er en kort oppsummering av året 2012 sammenlignet med 2011:

  • Forbruket av grønnsaker, frukt og bær økte i 2012. Generellt er det høyere inntak av frukt og bær enn grønnsaker.
  • Forbruket av matpoteter har økt. Dette er sannsynligvis på bekostning av ferdige potetprodukter.
  • Forbruket av korn har gått ned.
  • Forbruket av fisk har økt.
  • Forbruket av kjøtt har holdt seg konstant fra 2011, men økt over de siste årene.
  • Forbruket av egg har økt jevnt de siste årene.
  • Forbruket av ost og smør har økt. Det er en økning av fete ostetyper.
  • Forbruket av sukker har gått ned.
Myndighetene mener vi har et for høyt saltinntak. Hovedkildene til dette er ferdigmat og brødvarer. De anbefaler industrien å redusere innholdet av salt, istedenfor å råde forbrukerne til å kutte ut disse varene. Det er for meg merkelig (men samtidig ikke, fordi industrien har en enorm makt). Vi trenger de jo ikke?!? Bruk himalaya- eller havsalt fordi dette ikke er bearbeidet og bleket på samme måte som «vanlig» bordsalt.
De registrerer også at mange barn ammes, noe som er velidg viktig for barnet blant annet fordi det er vist i mange studier at amming er bedre for barnet enn morsmelkerstatning. Blant annet beskyttes barnet bedre mot senere sykdom ved at viktige antistoffer fra mors immunforsvar overføres via morsmelk.
Jeg syntes dette er en positiv utvikling. Hvis vi kunne sagt at økningen av fisk kom fra villfisk – ikke oppdrett og at kjøtt, egg og fete meieriprodukter kom fra økologiske kilder hadde vi virkelig vært på sporet av noe. Det er fortsatt en liten andel av befolkningen som velger økologisk, men den er økende, og jeg har virkelig tro på at 2014 er året for at mange fler skal få øyene opp for økologisk mat. Jeg skal i hvertfall bidra!

Norges beste meieriprodukt

Økologisk smør fra Rørosmeieriet ble nylig kåret til årets meieriprodukt. Fantastisk at et økologisk produkt vant, men det er vel ikke helt uten grunn. Det er et kvalitetsprodukt med god smak! Det finnes i de fleste matbutikker, og jeg anbefaler å velge dette til både stekning og baking. Ekte smør gir god smak og tåler godt høye temperaturer.

Velg alltid ekte smør – aldri jukseproduktet margarin. Les mer om hvorfor her.