NATURLIG SUNN

BLOGG

Chiapudding

Har du prøvd chiafrø?
Dette er virkelig en matvare som jeg anbefaler at du inkluderer i kostholdet ditt. Det er et frø (Salvia Hispanica) med veldig høyt næringsinnhold som vokser i Sør-Amerika. Det er rikt på den vegetabilske formen for omega-3 og har en fin balanse mellom omega-3 og omega-6 (1:3). Sammenlignet med for eksempel linfrø  som også er en god omega-3 kilde inneholder chia ca 10% mer.
Det inneholder dessuten mengder av mineralene kalsium, jern, fosfor, magnesium, selen, kalium i tillegg til C vitamin. Det er en såkalt fullverdig kilde til protein da det inneholder alle de 8 essensielle aminosyrene. Det er også en meget god kilde til fiber. Dersom du knuser frøet (i en kaffekvern eller i en morter) vil næringsstoffene bli mer tilgjengelig for absorpsjon. Når du ikke knuser de har de en helt fantastisk evne til å treke til seg vann og svelle. På den måten bidrar de til god tarmfunksjon og fordøyelse ved å bidra til økt tarmpassasjen. Altså at maten går gjennom og ikke stopper opp (noe mang er plaget med). Det kan også gi økt metthetsfølelse.

Du kan fint bruke chiafrø i knekkebrød, strø det på frokostblanding eller bruke det i en smoothie. Men du kan også lage en såkalt chiagrøt eller chiapudding. Dette kan du gjøre klart dagen i forveien så har du frokosten klar når du står opp.

Oppskrift:
2 ss chiafrø
Ca 2 dl vann eller mandelmelk
1/4 ts vaniljepulver
1/4 ts himalayasalt

Bland vann, krydder, og frø i et glass, rør et par ganger rundt, la det stå å svelle i 5 – 10 min. Rør så om et par ganger igjen for du setter det i kjøleskapet med lokk over natten. Morgningen etter tar du den ut og har den i en skål med f.eks et eple, en banan, kokos, kakaonibs, bipollen, hampfrø eller hakkede nøtter. Perfekt og rask frokost. Frøene smaker ikke så mye i seg selv, så derfor syntes jeg det kan være godt med nøttemelk og litt krydder.

Bli med på #supersunnutensukker

Hei dere!

Rett over påske postet Agnete som driver bloggen supersunn.no et innlegg der hun oppfordret til å bli med på 50 sukkerfrie dager! Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre dette og har ved flere anledninger startet, men avsluttet det ganske raskt igjen da jeg generelt er svak for en bit, eller ti av favorittsjokoladen. Yes. Men, nå skal jeg søren meg klare det. Jeg er supermotivert og det er definitivt det viktigste når man skal gjennomføre noe!

For meg handler det om å klare å holde seg helt unna – og å takke nei. Det er fort gjort å ta en liten bit eller smake litt. Det er ikke fordi jeg mener at å smake eller spise litt er feil, men når jeg først har tatt en bit tar jeg gjerne en til. Det handler om å kunne holde seg helt unna og gjøre det enklere for seg selv. I tillegg opplever jeg ofte at jeg har jeg lyst på noe søtt etter middag og dette suget lengter jeg etter å ta et oppgjør med.

Jeg ønsker å holde meg unna usunne og unødvendige matvarer tilsatt sukker. Det vil si sjokolade, godteri, is, kaker, boller, muffins, kjeks, brus, saft osv. I tillegg kommer generelle drittprodukter som lightbrus, potetgull, pastiller, frokostblandinger og yoghurt med sukker, hel- og halvfabrikata matvarer +++

Her er det selvfølgelig også lov å lage sine egne regler 🙂

Jeg bruker naturlig søtning slik som banan, kokosblomstsukker, honning, yaconsirup ol. i mindre mengder til hjemmelaget sjokolade og snacks fordi det ikke gir det samme sukkersuget eller hedoniske apetitten som hvitt sukker. Det gjelder selvfølgelig å begrense seg og ikke ta helt av her heller..

Jeg er nå inne i min 2e sukkerfrie uke (JIPPI) – og målet er 4 nye uker (ut mai) hvor jeg utfordrer deg til å bli med!

Her er noen tips til hvordan du skal komme i gang: 
  • Rydd vekk, gi bort eller kast alle fristelser på kjøkkenet – du gjør det enklere for deg selv å ikke har noe fristende tilgjengelig
  • Fyll opp kjøkkenskapene med sunn snacks; nøtter, tørket og frisk frukt, tørkede og friske bær, ingredienser til smoothie, kokosmelk og banan til å lage hjemmelaget is, kakaoingredienser hvis du ønsker å prøve deg på hjemmelaget sjokolade
  • Kjøp noen rå energibarer på helsekost basert på frukt, nøtter, spirer osv – så har du nødsnacks å ha i veska
  • Krom, kanel, eplecidereddik eller bitterurter er supre tilskudd som demper søtug
  • Ren, engelsk lakris som er kraftig på smak og uten tilsatt sukker kan fungere som snacks hvis suget bli for stort
  • Urte- eller fruktteer med smak av krydder, lakris, peppermynte, kanel, fenikkel osv er fint å ha om kvelden når man har lyst på noe
Jeg kan forsikre om at når du først har kommet over sukkerkneika er det helt greit holde seg unna. Mye vil ha mer, og sukker er virkelig avhengighetsskapende. Gjør noe godt for kroppen din og bli med 🙂

Billig mat

I Norge er vi generellt drevet at et jag etter billig mat. Vi sier at mat er dyrt og mange vil ikke betale mer enn absolutt nødvendig. Hvorfor vil vi ikke bruke «mye» penger på mat? Mat er en stor del av livet vårt og bidrar til mange hyggelig stunder. Vi inviterer gjerne på mat, og avtaler å treffes ute over middag eller lunsj. Mat er livsnødvendig og en kilde til fantastiske sanseopplevelser. 

Stadig gjennomfører tabloidene undersøkelser der de sammenligner prisene på fulle handlekurver hos de ulike supermarkedene og det er ofte noen tusenlapper å spare i løpet av året. Samtidig er den økologisk varegruppen i sterkt vekst og stadig flere velger dyrere delikatessevarer når de handler.

Vi forlanger at supermarkedene skal forsyne oss med billig kjøtt og ost, men tenker kanskje ikke over hva vi kan gjøre selv for å være økonomiske når det gjelder mat. For da kommer ofte tidsklemma å tar oss – vi har ikke tid, vi vil har det vi trenger til en billig penge på nærbutikken.

Uansett, her får du noen tips til hva du kan gjøre: vær bevisst når du velger matvarer i forhold til blant annet hvilken sesong det er. Det er nemlig ikke en selvfølge at alt er tilgjengelig til enhver tid.

Her får du noen tips til hvordan du kan være økonomisk i forhold til å anskaffe mat:
  • Tenk sesongbasert
    • Kjøp mat som er i sesong, da er det billigere å produsere maten noe som gjenspeiler seg i prisene på butikken
    • Gå ut i skogen og plukk bær eller sopp når det er sesong for det
    • Høst frukt fra egen hage og lever det til et juicepresseri eller bruk det selv – ikke la det råtne
  • Kjøp mat direkte fra produsent
    • Ta kontakt med bønder som holder til i nærheten av der du bor. Da sparer du sannsynligvis penger som ellers hadde væt lagt på prisen i form av transportkostnader. Hvis du parterer dyret selv sparer du sannsynligvis også noen penger på det.
  • Kjøp større kvanta
    • Å kjøpe større porsjoner med noe er som regel alltid rimeligere enn å kjøpe mindre. Finn derfor venner eller familie som har lyst til å spleise på et dyr, en stor ost eller et større parti med høner.
  • Kjøp større fryser
    • Det er en god investering. Det går an å fryse nesten alt; bær, urter og kjøtt som du har kjøpt når det var god pris på det når det var sesong, eller hvis du handler varer som er på tilbud
  • Kjøp lokal og kortreist mat
    • Dette kan ha lavere pris enn importerte varer der prisen inkluderer toll og transportkostnader. Velg for eksempel en god lokal lammepølse enn italiensk landpølse (Her finnes det selvfølgelig også mange eksempler på det motsatte)
  • Bruk naturen
    • Det finnes mange ulike vekster som vi kanskje ser på som ugress som kan brukes som krydder eller te
  • Gjør det selv
    • Å kjøpe frø og plante noe som kommer igjen flere sesonger vil være rimeligere enn å kjøpe i butikk. Lag krydderhage på terrassen, plant jordbærbusker i hagen eller anskaff deg egen høne som kan legge egg for deg
  • Kast mindre mat
    • Her er det er rett å slett mye å spare

VKM: Ikke nok forskning for å si at det ene er bedre enn det andre

I 2011 fikk Vitenskapskomiteèn for Matrygghet (VKM) i oppdrag av Mattilsynet å sammenligne konvensjonell- og økologisk produsert mat. De skulle sammenligne produktene og produksjonsmetodene og hvilken betydning eventuelle forskjeller kunne ha for mennesker, dyr og planters helse. Flere faktorer har ikke blitt vurdert i rapporten; bærekraftighet, miljøpåvirkning, akakultur, smak og kvalitetsforskjeller i animalske produkter.

Igår var jeg tilstede da rapporten ble overakt Mattilsynet av VKM. Det ble gitt en kort oppsummering av hovedfunnene i rapporten – som skal være den mest omfattende oppsummeringen gjennomført i VKM sitt 10-årige liv.

Resultatene er basert på kliniske studier på mennesker, cellestudier og dyrestudier. De har i stor grad blitt brukt utenlandske studier fra Europa og USA, som ikke nødvendigvis er representative for de norske matvarene da tilsvarende studier utført i Norge er svært få. I Norge finnes det generellt lite foskning på økologisk mat.

Resultater – plantehelse

  • Det er ca 5% øko planteproduksjon i Norge
  • Det er høyere innhold av antioksidanter og vitamin C i økologiske planter
  • Økologisk dyrket hvete har høyere proteininnhold
  • Økologisk dyrkede planter inneholder mye mindre mengder sprøytemidler
  • Enkelte økologiske dyrkede kornsorter har lavere innhold av mykotoksiner
  • Det er generellt et avlingstap pga plantesykdommer i økologisk produksjon
  • Det er generellt støre artsmangfold i økologisk produksjon
  • Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å konkludere angående grønnsaker
  • Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å konkludere angående miljøgifter
Resultater – dyrehelse og dyrevelferd
  • Ingen sikre forskjeller i helsestatus hos dyr i de to produksjonsmetodene – fokus på at Norge generellt har strengere regler sammenlignet med andre land i verden
  • Størst forskjell var det likevel i fjørfe produksjon, der økologisk produksjon er bedre fordi de gir dyrene tilgang til dagslys, mer plass, lengre levetid, mindre stressende forhold, grovfòr og uteareal
  • Minimal forekomst av antibiotikaresistens i konvensjonellt dyrehold, men studier fra USA viser at forekomsten av antibiotikaresistens er lavere med økologisk produksjon
  • Lite dokumentasjon av effekten av fòr på dyrehelsen
  • Økologisk storfe har lavere forekomst av jurbetennelse og fruktbarhetsproblemer, men høyere forekomst av melkefeber
  • Flere gunstige fettsyrer (omega-3) i produkter av økologisk produksjon
Resultater – menneskers helse
  • Det er foreløpig ikke grunnlag for å si at økologisk dyrket mat er bedre enn konvensjonellt dyrket
  • I enkelte studier viser det seg at økologisk produksjon kan ha bedre effekt på immunforsvaret
  • Det er ikke rapportert negative effekter av økologisk produksjon
  • Studier med biomarkører viser at det ikke er økt antioksidantkapasitet hos mennesker som har spist økologisk dyrket mat
  • Studier fra USA viser at et er lavere utskillelse av pesticider i urinen hos barn som har spist økologisk dyrket mat
  • Generellt var det mye lavere rester av sprøytemidler i økologisk dyrket mat, men det ble understreket at mengdene i konvensjonellt dyrket mat var under de fastsatte grenseverdiene og dermed ikke ansett som helsefarlig

Samtidig har Mattilsynet økt maksimumsgrensene for mengden tillatte sprøytemidler i mat både en, to, og tre ganger i løpet av de siste 9 månedene. I 2012 ble mengden tillatte sprøytemidler økt 3 ganger.

Desverre opererer ikke Mattilsynet etter føre-var-prinsippet som mange mener er fornuftig i denne sammenheng i og med at de også rapporterer at det ikke finnes etablerte metoder for å vurdere den såkalte coctaileffekten som man er bekymret for når man får i seg mange ulike typer plantevernmidler. 

Generellt kan vi oppsummere med at det er gjort for lite forskning på området til å kunne anbefale den ene produksjonsmetoden fremfor den andre. Dette fører raskt til store overskrifter i tabloidene om at økologisk mat ikke er sunt, at det ikke er vits i å kjøpe økologisk mat eller at konvensjonellt dyrket mat er sunnere. Det blir feil – det er foreløpig ikke tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for å kunne si at hverken konvensjonellt eller økologisk dyrket mat er bedre enn det andre. Derfor vil jeg anbefale deg å bruke sunn fornuft og sette deg litegrann inn i hva og hvordan maten du spiser er og blir produsert –
ta bevisste valg!


Visste du forresten at nordmenn i forhold til reallønnen bruker 10% på mat? Det er lavest i europa det. Vi er generellt drevet av et ensidig fokus på billig mat og det er rett å slett ikke riktig fokus.

Hva hadde du valgt dersom dette var tilfelle?

Her kan du lese oikos sin oppsummering av rapporten.

Sjokolade med kokos og gojibær

Det er påske og jeg utfordrer til å lage egen sjokolade og annen sunn snacks å fylle egget med.

Det du trenger er litt planlegging og innkjøp av ingredienser slik at du kan kose deg i byen eller på hytta på helligdagene og lage sunn snacks med barna eller mannen.

Du trenger disse økologiske ingrediensene fra helsekosten;

  • 100 g kakaosmør
  • 200 g kakaomasse
  • 2 ts vaniljepulver eller 2 vaniljestenger
  • Søtning; stevia/sukrin/kokosblomstsukker
  • Fyll: i dette tilfellet gojibær, kokosmasse og kokoschips
  • Former
Du smelter kakaomasse og kakaosmør på lav varme eller i en stålbolle over en kjele med varmt vann. land inn vaniljepulver og smak til med søtning (velg den du liker eller bland). Sjokoladen er naturlig bitter pga råkakaoen så du må smake til hva du liker. Fyll på med goji og kokos i formene og hell over sjokoladeblandingen. Sett kaldt så den stivner. Den må også oppbevares kaldt på grunn av det høye innholdet av mettede fettsyrer i kakaosmøret.

For flere tips til fyll og smak på sjokoladen sjekk ut dette innlegget.

Tursnacks til påsken

Her har du noen forslag til hva du kan fylle sekken med når du legger ut på skitur i påsken;

Lag din egen snacksmiks med det du liker best. Husk å kjøp usaltede nøtter, tørket frukt som ikke er badet i glukosesirup, tørre eller friske bær og rå sjokolade.

  • Nøtter som para, hassel, pistachie, mandler, cashew, macadamia, pekan og valnøtter.

  • Tørket frukt som banan, mango, ananas, papaya, dadler, fiken, kiwi eller eple.


  • Tørkede eller friske bær som goji, mulbær, incabær, tranebær, blåbær, jordbær eller bringebær.

  • Biter av rå sjokolade eller kakaonibs. Den bitre smaken er kjempegod med bær.

  • Hempfrø, bipollen, kokoschips eller gresskarfrø.

Rå sjokolademousse

Dette er en sukkerfri og blodsukkervennlig sjokoladedessert. Lag den gjerne kvelden før og ha den i kjøleskapet over natten.

Oppskrift til 6-8 pers
1 boks økologisk kokosmelk (helfet, 17%)
1 økologisk banan
1 ss lecithin
1 ss lucuma (kan sløyfes)
4 ss rått kakaopulver
20 – 25 dråper flytende stevia
1 ts ekte vaniljepulver
Granateple
Blåbær
Mynteblader
Alle ingrediensene får du tak i på helsekost, eller iHerb.
Bruk hele boksen med kokosmelk og miks alle ingrediensene i  en blender til en jevn røre. Smak til med stevia. Fordel i små glass (55 g til hver fordelt på 8 pers). Oppbevar kaldt før servering så stivner moussen. Pynt med friske bær før servering.

Bananis på pinne

Dette er så enkelt og så godt. Dette kan serveres både til venninnekvelder og i barnebursdager. Når det gjelder topping kan du ta akkurat det du liker; kokos, hempfrø, tørkede bær eller hakkede nøtter.

Oppskrift:
Økologiske bananer
Pinner/sugerør (jeg kjøpte mine på kremmerhuset)
Rått kakaopulver
Kokosolje
Valgfri topping

Del bananene i to og tre de på pinnene/sugerørene. legg de i fryseren på et brett 2 – 4 timer, eller over natten. Smelt kokosfett i vannbad, sikt råkakaoen og bland disse to ingrediensene. Ha toppingen på en tallerken og ha klart et fat/brett med et lag bakepapir på til å legge bananene på. Dypp bananen i sjokoladen og rull den deretter i toppingen. Sjokoladetrekket stivner raskt når bananen er kald så her må du være rask. Det kan være lurt å ta på litt og litt sjokolade og topping. Nyt med en gang eller oppbevar i fryseren til de skal serveres.

10 sunne matvare(grupper)r du bør inkludere i kostholdet ditt

Gjennomgående for disse matvarene er at de er rike på essensielle næringsstoffer og inneholder mindre ikke-essensielle næringsstoffer slik som karbohydrater i form av sukker eller stivelse.

Egg
En fullverdig proteinkilde som bidrar med så å si alle næringsstoffene du trenger for å vokse og være frisk og sterk. Velg økologiske egg fordi de har høyere innhold av omega-3 på bekostning på omega-6.

Nøtter
Spis en håndfull nøtter hver dag. De bidrar med sunne fettsyrer, protein, vitaminer og mineraler. Ja, det er relativt energirikt, men fett i seg selv er ikke usunt. Du kan også lage plantemelk av nøtter ved å bløtlegge de over natten, og nøttesmør ved å kjøre de i blendern med f.eks litt himalayasalt og vaniljepulver. Velg usaltede og reduser inntaket av peanøtter som egentlig er en belgfrukt – ikke en nøtt.

Kakao
En meget god kilde til antioksidanter og stoffer som stimulerer produksjonen av de såkalte lykke hormonene seretonin og dopamin i hjernen. Spis både kakaopulver og kakaonibs. Velg økologisk og rått kakaopulver som ikke er varmebehandlet da innholdet av antioksidanter er høyere.

Urter
Mange (krydder) urter er næringsrike i tillegg til å ha helsebringende eller adaptogene egenskaper hvilket betyr at de er stimulerende og balanserende for kroppen. De gir i tillegg veldig god smak til maten. Velg økologiske da urter er dyrebare handelsvarer som ofte sprøytes ekstra. På Coop Mega koster det ikke mer for økologiske urter enn vanlige. I denne kategorien sniker jeg også inn hvitløk, chilli, ingefær og gurkemeie som alle er fantastiske urteplanter.

Grønnkål 
Den supersunne mørkegrønne kålen som faktisk vokser i norge. Til tross for dette spiser vi altfor lite av det, og eksporterer mesteparten. Det inneholder store mengder klorofyll som er en antioksidant som gir det den mørke fargen. I tillegg er det en god kilde til kalsium og magnesium. Bruk det i salat, stek det i wok, lag chips eller ha det i smoothie. Hvis de ikke har det på butikken, spør etter det.

Avokado
En meget god kilde til enumettede fettsyrer, protein og mineraler. Prøv med sitron, salt og pepper på. Oppbevar avokado på kjøkkenbenken sammen med epler elle bananer hvis de er umodne, oppbevar de aldri i kjøleskap da det ødelegger modningsprosessen.

Kokos
En god kilde til naturlig sunne mettede fettsyrer og flere mineraler. Bruk både kokosmelk (helfet), kokosolje, kokosmasse og kokosmel. Velg økologiske produkter fordi det finnes mange bearbeidede og dårlige produkter.

Hemp
En god kilde til protein, mineraler og omega-6 fettsyren gamma-linolensyre som blant annet er hormonbalanserende og veldig fin for både tørr og uren hud. Bruk både hampfrø og hampprotein.

Lever
En god kilde til protein, fettløselig vitamin A og mange viktige mineraler. Kjøp lever på butikken og lag din egen leverpostei. En undervurdert og billig supermat (som jeg ikke selv er så god på å bruke).

Makrell

En super kilde til protein og den essensielle fettsyren omega-3. Stabburet sin peppermakrell på boks er uten tilsatt sukker, ellers er fersk makrell en sesongvare på høsten. Ferskt er alltid best!

 Følg meg på FACEBOOKINSTAGRAM og SNAPCHAT @naturligsunn for daglig inspirasjon!