DAGENS MEDISIN:
http://www.dagensmedisin.no/debatt/kan-vi-stole-pa-medisinsk-forskning/
Til tross for at objektiv vitenskapelig forskningen er den korrekte og allment aksepterte måten å forholde seg til fakta på, har denne metoden definitivt sine svakheter. Dette gjelder spesielt innenfor medisinsk- eller ernæringsrettet forskning.
Blant annet omfatter den farmasøytiske industrien store selskaper med enorm handings- og markedskraft fordi de har mulighet til å bevilge penger til forskning og markedsføring. Det samme gjelder for mat og ernæring, selskaper med mye penger har mulighet til å både støtte forskning (som gavner deres produkter) og bedrive bred markedsføring. Dette fører til at mye forskning er påvirket av private aktører som har interesser i at resultatet fremmer deres produkter (spesielt for å bli publisert).
Når det gjelder ernæringsforskning er det et helt vanvittig antall konfunderende faktorer som må kontrolleres for når man skal gjennomføres kostholdsstudier. Som et eksempel; du skal teste om grønn kål kan motvirke opphopning av fett i blodårene. Det kan det være veldig mange faktorer som påvirker: kjønn, alder, grad av fysisk aktivitet, medikamentbruk, høyde, vekt, alle mulige komponenter av kostholdet ditt ellers, årstid, eksponering for sol og forurensning, bruk av kosttilskudd, genetiske komponenter og om du ble matet med bryst eller morsmelkerstatning da du var spedbarn for den saks skyld. Altså, skjønner du? Du må kontrollere for et helt vanvittig antall faktorer, og det sier seg selv at dette er veldig vanskelig. De fleste forskere gjør vel så godt de kan, men du kan aldri være sikker på at du har kontrollert for alt – for hvordan skal du gjøre det? Dette gjør at det kan være veldig vanskelig å stole på resultatet fra kostholdsstudier.
I tillegg er store randomiserte, kontrollerte studier utført med mennesker det som rangeres høyest i vitenskapspyramiden. Problemet her er at veldig mye som vi gjerne skulle undersøkt er direkte uetisk å gjennomføre med denne forskningsmetoden. Ergo blir mange råd eller sammenhenger utarbeidet på grunnlag av dyre eller cellestudier – og det er vel ikke nødvendigvis helt det samme som om vi skulle undersøkt det i menneskekroppen, eller?
Du kan vel også nesten være helt sikker på, at finner du en kostholdsstudie som konkluderer med det ene, kan du nok også finne en studie som konkluderer med det motsatte, ofte et resultat av at det er så vanvittig mange faktorer som spiller inn på helsen vår. Derfor er det alltid lurt å lese selve studien og vite litt om hva som kjennetegner god forskning når man skal evaluere nye studier. Dette problemet skinner igjennom i tabloidpressen som nesten daglig presenterer medisinsk- eller ernæringsrettet forsking på forsiden av avisen. De har ofte vurdert studiene uten tilstrekkelig fagkunnskap på området, og trukket ut og trykket konklusjoner som ikke nødvendigvis en lege eller ernæringsfysiolog med akademisk bakgrunn ville gjort.
Helt rå sjokoladekake
Du kan variere ingrediensene helt ut i fra hva du har i skapet og hva du liker. Her er min «vanligste» oppskrift, den ligner som du kanskje ser på «raw kulene«.
Oppskrift:
15 økologiske dadler uten sten
2 dl økologiske mandler (eventuelt mandelmel – ikke fettredusert)
2 dl økologiske havregryn
2 ss chiafrø
1 ts fiberhusk
2 ss rått kakaopulver
0,5 dl vann
0,5 ts vaniljepulver (ikke vaniljesukker)
0,5 ts himalayasalt (ikke jozo eller annet bleket salt)
Økologisk kaldpresset kokosolje
Pynt: kakaonibs, kokoschips, gojibær, mynte (eller akkurat hva du har eller liker (hakkede nøtter o.l)).
Ha dadlene i en foodprosessor eller blender og kvern de til en fin masse. Ha det over i en bakebolle før du kverner mandlene til mel i samme blender. Ha deretter mandlene over i samme bakebolle som dadlene og kvern tilslutt havregryn og chiafrø til mel. Deretter blander du det sammen med fiberhusk, kakaopulver, vaniljepulver og himalayasalt. Tilsett vann og smeltet kokosolje til du får en godt blandet og fast deig (litt vanskelig å si akkurat hvor mye kokosolje du trenger, her må du prøve deg frem). Kle en liten form med bakepapir og klem deigen utover til en firkantet kake. Pynt med kakaonibs, kokosmasse/kokoschips, gojibær og mynteblader før du setter den kaldt i kjøleskapet frem til servering. På grunn av det mettede fettet i kokosfettet vil kaken bli fastere når du oppbevarer den kjølig. Skjær den i ruter rett før du skal servere den.
Gresskarsuppe
Vi kjøpte et middels stort gresskar og brukte halvparten til suppe og halvparten til å lage en gresskarpai, vi målte ikke så nøye opp, så jeg vet ikke helt hvor mye du trenger. Dette ble virkelig en oppskrift på slump.
«Ett søtare blod» av Ann Fernholm
Blomkål- og brokkolisuppe med chorizo og parmesan
Oppskrift til 2 porsjoner:
8 l vann + 0,5 dl vann
1 ts johannesbrødkjernemel (jbkm)
2 eggeplommer
1, 5 dl matfløte
0, 5 stk blomkålhode i små buketter
0, 5 stk brokkolihode i små buketter
4 tynne skiver chorizo pølse
Revet parmesan
Litt purre
En dæsj olivenolje
Himalaya salt
Nykvernet pepper
Frisk eller tørket timian
Eventuelt ved siden av:2 stk tortillas lefser og noen skiver med brie eller annen ost.
Ha chorizo, purre og parmesan på toppen av suppen. Nyt.
Nye danske kostråd
Idag har fødevarestyrelsen i Danmark lansert de nye danske kostråd. Hovedforskjellen er vel at det nå er 10 kostråd og ikke 8, men ellers er det da ikke så mye nytt?
De 10 nye kostråd:
De 8 gamle kostråd:
De har fjernet rådet om å spise poteter, ris og pasta, men fullkornsanbefalingen er der enda. Selv syntes jeg ikke det er på sin plass å anbefale en hel befolkning å spise korn, når det ikke finnes noen essensielle næringsstoffer i korn som man ikke kan få i seg på andre måter (eksempelvis grønnsaker og alger), men desto høyre innhold an antinæringsstoffer som gluten, fytinsyre og lektiner som mange, – og stadig flere i befolkninger reagerer på. Argumentet om at fullkorn er en god kilde til mineraler faller igjennom når man tenker på biotilgjengeligheten av det i forhold til at fytinsyren i kornet binder mange av mineralene i tarmen og gjør de utilgjengelige for absorpsjon. Argumentet for at det tilfører fiber som er godt for tarmen kan besvares med at det først og fremst er vannløselig ufordøyelige fiber som gir en god effekt, og dette kan må få tilført fra bygg og hvete, men disse typene fiber kan man også få fra frukt (pectin), fiberhusk (psyllium) og loppefrø (psyllium), chlorella (cellulose) og tilskudd med beta-glukaner (beta-glukan). Grønnsaker er også en god kilde til fiber (og mineraler).
Jeg syntes det er merkelig, og ikke minst synd at de fortsatt anbefaler å spise mindre mettet fett og velge magre produkter (både meieri og kjøtt), når det er mye forskning som viser at naturlig, ubearbeidet mettet fett fra både plante- og animalsk opprinnelse har gode helse effekter og er essensielt for kroppen. Dette er noe jeg til å med har fått (minimalt vel å merke) undervisning i på masterutdannelsen i ernæring på universitetet i København, så det henger rett å slett ikke helt på greip at de ikke anbefaler å inkludere naturlig mettet fett som en naturlig del av det danske kostholdet.
På den andre siden, finnes det absolutt ingen gunstige effekter av å velge magre (da mener jeg fettreduserte) meieriprodukter da disse er bearbeidet og tilsatt flere ugunstige eller unødvendige tilsetninger i forhold til de produktene som er naturlig fete (eksempelvis salt, sukker, vann, stivelse, konserveringmilder, smaksaromaer).
Når det gjelder mettet fett fra kjøtt vil det naturlige mettede fettet fra økologiske, gressspisende dyr gi helt andre fettsyresammensetninger og helsefordeler enn typisk bearbeidet kjøttdeig fra butikken. Det er synd at de ikke vektlegger å presisere forskjellen på dette i kostrådene. Det er nemlig veldig stor forskjell på mettet (og umettet- for den saks skyld) fett fra matvarer som er bearbeidet og varmebehandlet og de som er økologiske og lite prosesserte!
Velg helfete, ubearbeidede og så lite prosesserte matvarer – og helst økologisk hvis det er mulig
10 matvarer resten av livet
Hvilke 10 matvarer ville du valgt ut dersom de skulle utgjort kostholdet ditt resten av livet?
I utgangspunket er det enkelt å velge det man liker aller best her i livet, eller de matvarene man generelt setter i sammenheng med hyggelige eller morsomme situasjoner. Altså typisk tradisjonsmat, godteri eller alkohol. Hvis jeg tenker litt lengre er det noe som sier meg at jeg burde velge matvarer som jeg både liker og kan overleve på, for jeg vil jo leve lenge.
Min liste:
1. Avokado
2. Egg
3. Kakaobønner
4. Kokosnøtt
5. Tyrkisk yoghurt
6. Gulrøtter
7. Lammekjøtt
8. Acai bær
9. Manchego ost
10. Mango
Hjemmelaget sjokolade
Idag 13.september, er det den internasjonale sjokoladedagen!
Benytt dagen til å lage enkel og sunn hjemmelaget sjokolade proppfull av antioksidanter og andre lykkefremmende stoffer! Her har du en enkel oppskrift på sjokolade. Den smaker fantastisk og har et mye høyere næringsinnhold enn vanlig fordi den inneholder mer kakao som ikke er varmebehandlet. Råkakao har et superhøyt innhold av antioksidanter i forhold til den som er varmebehandlet og bearbeidet. Råvarene kjøper du på helsekost eller iHerb. Bruk koden MEJ769 når du skal betale å få $5 i avlsag hvis du aldri har handlet der før. Bruk silikonformer som du kan kjøpe på helsekost, Cacas i Oslo eller andre steder som selger bakeutstyr.
Så kan du tilsette akkurat hva du vil:
– hampfrø
– bipollen
– pekannøtter
– rått lakrisrotpulver