Roten av gurkemeieplanten selges som den er eller som et tørket krydder. Men du kan også kjøpe det som et kosttilskudd i kapsler eller tabletter. Fordelen med å ta det som et tilskudd er at du får du i deg høyere mengde av de aktive virkestoffene fordi dette er oppkonsentert i kapselen.
Den inneholder kraftige antioksidanter, og er bra for magen og resten av fordøyelseskanalen fordi den inneholder bitterstoffer og kan hemme overvekst av gjærsopp. Den kan virke betennelsesdempende og svakt smertestillende.
Det er absolutt også nyttig å inkludere det som en matvare i kostholdet og her får du noen tips til hvordan:
Et vanskelig spørsmål å svare på. Likevel tror jeg at det er dette spørsmålet jeg oftest svarer på som ernæringsrådgiver: «er det sunt?». Forrige dagen fikk jeg en kommentar på instagram der en pesketarianer syntes jeg var et dårlig forbilde fordi jeg sa at kjøtt var sunt. Vi har åpenbart ulike definisjoner av sunnhet.
Det er først og fremst relativt akseptert å definere en matvares sunnhet ut i fra innhold av essensielle næringsstoffer.
Etterhvert har jeg også kommet frem til at biotilgjengelighet er en faktor som kan avgjøre om noe er sunt – for det hjelper lite av matvaren er proppfull av næringsstoffer hvis kroppen ikke kan nyttigjøre seg de.
Sunnhet er relativt – det må ofte sees i forhold til noe, og det er enklere å avgjøre hvorvidt noe er sunnere enn noe annet.
Vi definerer ofte sunnhet ut i fra hva som er viktig for oss som for eksempel religion, dyrevelferd eller tradisjoner.
Noen definerer sunnhet ut i fra egen helse. Hvis de er allergiske mot noe eller hvis en sykdom gjør at de burde (må) holde seg til et spesielt kosthold.
En mer moderne tanke er å definere sunnhet ut i fra matvareproduksjon: vokser det vilt eller er det produsert i en fabrikk? Er det økologisk eller konvensjonelt dyrket? Er det lokalprodusert eller importert? Og ikke minst, hva har dyrene eller fisken spist?
Dette gjør at vi i stor grad kan definere hva som er sunt, veldig ulikt!
Blåbær er sunt, eller? Må de være viltvoksende for å være sunne?
Det er vel noen ting som alle er enige om at er sunt, for eksempel grønnsaker – og usunt, for eksempel hvitt sukker. Men hva med alt annet midt i mellom?
Når noen spør meg hva som er det aller sunnest de kan spise, er det lurt å ha kartlagt hva som ellers er viktig for vedkommende. Det blir sannsynligvis møtt med latter hvis jeg sier til mormor at hvetegress er noe av det sunneste du kan spise! For DET kommer jo hun ikke til å prøve. På samme måte er det kanskje ikke noe vits i å påpeke ovenfor en nøtteallergiker at en håndfull nøtter daglig er sunt. Jeg anbefaler ofte et sunnere alternativ, for hvis man har noe å sammenligne med og det er ofte enklere å forklare hvorfor det er sunnere – for eksempel at det har et høyere innhold av vitamin C og samtidig et lavere innhold av sukker. To positive ting i sunnhetssammenheng!
Hva er sunnhet for deg? Og hvilken matvare tenker du på som aller sunnest? Er det mulig å velge bare èn? Kan man snakke om enkelte matvarer som sunne, eller er det viktigst å tenke på helheten og et sunt kosthold? Det er ikke alltis så lett å svare på dette med sunnhet, men ved å reflektere litt rundt det blir man mer bevisst 🙂
1.oktober 2015 ble det innført nytt regelverk for import av kosttilskudd til Norge. Denne forskriften regulerer kjøp av kosttilskudd over nett, og ulovliggjør det å bestille urter, fettsyrer, vitaminer og mineraler med høyere doser enn det som er tillatt å selge på helsekost i Norge. Da blir de nemlig definert som legemidler.
Det er legemiddelverket som har foreslått lovendringen og henviser til undersøkelser som viser at 62% av legemidlene som selges på nettet er falske. Argumentasjonen for forbudet frontes med et ønske om å beskytte folk mot disse falske produktene og dermed potensielt skadelige stoffer. Problemet med dette er at regelverket som det er nå, også omfatter vitamin- og mineraltilskudd.
I USA er det ikke rapportert om noen dødsfall fra vitamintilskudd de siste 31 årene i følge «American Association of Poison Control Centers», og i USA har man ikke maksgrenser for innhold i kosttilskudd det hele tatt. Der er produsenten selv ansvarlig for produktets sikkerhet. En lignende oversikt viser det samme i Europa (info og link fra Jan Øyvind Lorgen sin FB side). Et slikt regelverk bygger på tillitt til produsentene av produktene, og vi kan vel anta at suksessen til produsenten vil være kortvarig dersom de produserer tilskudd som folk blir syke og dør av. Uteblir virkningen av produktet vil vel folk slutte å kjøpe det.
Dette nye regelverket er etter all sannsynlighet også i strid med EØS regelverket som tillatter fri flyt av varer som er lovlig i EU.
Forbudet har møtt stor protest, blant annet fordi maksgrensene i Norge allerede er veldig lave sammenlignet med andre land, for eksempel Sverige. Men også fordi flere grupper, deriblant veganere og ME-syke trenger større terapeutiske doser av enkelte vitaminer eller mineraler for å holde seg friske. Er du uenig i forbudet kan du markere dette ved å delta på demonstrasjon lørdag 17.oktober utenfor Stortinget. Her finner du link til FB arrangementet. Fritt helsevalg sitt mål er å oppnå frihet for nordmenn til å kunne kjøpe næringsstoffer som kosttilskudd uten restriksjoner på dose eller form, og de oppfordrer myndighetene til å la folk få velge selv.
Det er jo unektelig litt spesielt at Norge nå har strengere regler for omsetning av kosttilskudd enn tobakk og alkohol (!).
Forbudet gjelder kun for netthandel, så dersom du er ute å reiser kan du ta med deg kosttilskudd med høyere doser enn det som er tillatt å bestille via nettet eller selge i Norge. Dette gjelder så lenge det er for inntil 1 års privat forbruk. Husk også å ta vare på kvitteringen!
Igår 12.oktober var verdens revmatikerdag, og det tenker jeg å markere ved å dele mine kostholdstips ved revmatisk sykdom.
Kosten har alltid noe å si. Husk at det er via maten du bygger opp alt av organer og musklatur og det er også her du får energi til å fungere i hverdagen. Bruk mat som et verktøy for å fungere best mulig dersom du har en revmatisk sykdom.
Revmatisme er en samlebetegnelse på over 200 ulike sykdommer, og over 300 000 nordmenn har en form for revmatisme. Disse utgjør gruppen som oftest besøker fastlegen, og den største gruppen sykemeldte og uføretrygdede. De fleste revmatiske sykdommer er kroniske og medfører smerter og stivhet i muskler og ledd.
Kostråd ved revmatisk sykdom
Omega-3 fettsyrer Dette er såkalte essensielle fettsyrer, altså noe kroppen ikke kan produsere selv, og som vi dermed må tilføre kroppen via kosten. En av disse omega-3 fettsyrene fra marine kilder kalt EPA er spesielt betennelsesdempende og bør inkluderes i kostholdet. Gode kilder til vegetabilsk omega-3 er valnøtter, linfrø, chiafrø og gode kilder til marin omega-3 er fet fisk som makrell, laks og sild. Marin omega-3 er ett hakk lenger enn den vegetabilske, og kroppen kan selv omdanne den vegetabilske (18 kjeder land) til den marine (20 og 22 kjeder lang). Fordi omdanningskapasiteten er lav er det lurt å få i seg kilder til begge deler. Har du en revmatisk sykdom kan det være nyttig å bruke et kosttilskudd med marin omega-3. Da ville jeg valgt en olje med høyt innhold av EPA fettsyrer, for eksempel SAN OMEGA. Med leddplager bør du etterstrebe et inntak på ca 3 gram omega-3 daglig. Eksempelvis gir en boks med makrell i tomat denne mengden.
VitaminD
Vitamin D er viktig for både benbygning og musklatur. Det trengs i tarmen for at kalsium skal absorberes og for lite D vitamin kan føre til at musklene våre svekkes eller brytes ned. Du finner vitamin D i smør, hefet melk, eggeplomme, lever og fet fisk men de fleste får ikke i seg nok via kosten. Når vi i tillegg bor såpass langt nord, og solen egentlig er vår viktigste kilde kan man trygt si at alle trenger tilskudd av dette vitaminet fra september til april.
Antioksidanter Bær og grønnsaker er våre viktigste kilder til antioksidanter, og de representeres i maten ved kraftige farger. Sørg derfor for å velge bredt blant de ulike fargene: lilla, grønn, rød, oransje, hvit og gul. Antioksidanter beskytter oss mot oksidative skader på cellene og stryker immunforsvaret vårt. Ved revmatiske lidelser er det ekstra viktig med tilstrekkelig inntak av antioksidanter. Gode kilde er nype, chilli, blåbær, kirsebær, ananas, sitron, paprika og grønnkål. Spis minst 750 gram bær og grønnsaker daglig. En håndfull tilsvarer ca 100 gram.
Nøtter, frø og krydder inneholder også antioksidanter så en håndfull nøtter, kjerner og frø er å anbefale daglig på grunn av antioksidantinnholdet i form av sink og selen.
Både tørkede og friske krydderurter anbefales å benytte til matlaging på grunn av innholdet an antioksidanter. Gode kilder er blant annet ingefær, gurkemeie, hvitløk, nellik, persille, koriander og basilikum.
Både grønn og hvit te er ypperlige kilde til antioksidanter, og du bør forsøke å få i deg minst 1 kopp daglig. Bytt gjerne ut en kaffekopp til med en kopp grønn eller hvit te i løpet av dagen.
En gledelig bonus er at kakao også er proppfull av antioksidanter, og dermed kan nytes med god samvittighet. Husk bare å velg rå kakao for høyest innhold av antioksidantene, og velg sjokolade med høyt kakaoinnhold (min 72%), og lavt innhold av hvitt sukker eller annen søtning enn sukker.
Gressfôrede dyr Skal du velge kjøtt, er det viktig at du tenker på kvaliteten. Det er nemlig forskjell på fettsyresammensetningen til kjøtt fra konvensjonelt dyrehold, økologisk drevet og vilt. Dyr som har beitet fritt på gress og buskas har et mye høyere innhold av omega-3 fettsyrer i kjøttet. Dette er positivt for deg som trenger ekstra omega-3! Mange med revmatiske sykdommer opplever at de reagerer på svinekjøtt og holder seg derfor unna dette.
Sunt fett vett Kroppen trenger fettsyrer, både mettede og umettede. Velg derfor helfete meieriprodukter og kaldpressede planteoljer. Unngå light-produkter. For høyt inntak av umettede fettsyrer på bekostning av mettede fettsyrer vil føre til for høyt innhold av umettede fettsyrer i alle kroppens cellemembraner og gjøre de ustabile. De mettede fettsyrer hjelper nemlig til å stabilisere alle cellemembranene og er nyttig for å redusere oksidative skader. Inkluder avokado daglig. Velg smør til steking, og en god olivenolje til kalde salater.
Søtning Unngå sukker som utelukkende bidrar til å øke betennelser i kroppen, men gå for naturlige søtningsalternativer som banan, dadler, honning, lønnesirup, kokosblomstsukker eller stevia.
Eplecidereddik
Et kjerringråd mot syreopphopninger som kan skape smerter i muskler og ledd er å drikke 1 – 3 glass med eplecidereddik blant i vann daglig. Bland 1 ss eplecider eddik i et glass med vann og drikk før maten.
Nattskyggefamilien Mange med autoimmune revmatiske sykdommer får det bedre når de reduserer på inntaket av matvarer som tilhører denne botaniske familien. Årsaken er uviss, men det kan være fordi dette er de plantene som inneholder mest lektiner, og disse lektinene kan aktivere immunforsvaret vårt. Det kan ikke skade å kjenne etter når du spiser noen av disse grønnsakene, eller prøve å utelukke de i en periode. Disse inkluderer paprika, physalis, chilli, tomat, potet og aubergine.
Lite visste jeg at Geilo var et kreklingparadis, men i helgen var svigermor vist meg de beste stedene for å plukke bærene, og lært meg å lage råsaft av de.
Krekling er, ifølge urteleksikonet Rolv, en lavtvoksende, teppedannende, alltidgrønn busk med svarte bær. Bærene plukkes normalt på denne årstiden, men fordi de har selvkonserverende egenskaper kan man faktisk også finne bær når snøen smelter til våren. Storfugl lever på disse bærene om vinteren, og graver de frem fra snøen. Bærene holder seg godt på grunn av høyt innhold av organiske syrer som hemmer veksten av bakterier og sopp. Rolv skriver også at disse bærene kan dempe tørste når du er på fjelltur, så se etter krekling neste gang du skal ut på tur!
Kreklingen er proppfull av antioksidanter i form av antocyaniner og flavonoider. For å bevare mest mulig av disse næringsstoffene laget jeg råsaft av bærene. Du trenger ikke å søte saften eller blande den ut med vann, men du kan selvfølgelig gjøre det hvis du vil – smak til som du ønsker.
Fordi du skal sile saften trenger du ikke være så nøye med å luke ut rusk som kommer med når du plukker bærene. Men fjern kvister og store blader.
Dette trenger du:
Kreklingbær
Frukt/bærsaftpose, nøttemelkspose eller et tynt bomullsklæde (det er best å bruke et nylonklæde da dette ikke suger til seg fargestoffene på samme måte som et bomullsstoff)
Food prosessor
Ren beholder til saften
Glass/flasker til å oppbevare saften i
Bærene har relativt hardt skall, så bruk en food prosessor (med kniv) i ca 10 – 20 sekunder for å ødelegge det ytterste skallet. Ikke kjør for lenge, for da frigjør du mer av de bitre stoffene i bærene.
Bruk deretter en frukt/bærsaftpose, nøttemelkspose eller et tynt bomullsklæde (gammelt putetrekk eller lignende), og ha i den knuste bærblandingen porsjonsvis. Klem saften forsiktig gjennom posen/klædet til det ikke er mer væske å klemme ut. Kast bærene (komposter/resirkuler).
Gjenta deretter prosessen med å knuse bærene forsiktig i food prosessoren og ha de over i posen/klædet der du klemmer ut saften.
Til slutt kan du sile saften gjennom et dørslag for å fjerne eventuelt rusk som ble med gjennom posen/klædet.
Hell over på flasker eller glass som du kan fryse eller ha i kjøleskapet.
Jeg drikker ca 1 dl hver dag, og en åpnet flaske holder seg ca 1 uke i kjøleskapet. Jeg plukket ca 8 liter med bær og fikk 3 liter med råsaft.
Sjekk den fantastiske fargen da! Da er det bare å hive seg rundt å plukke krekling før snøen kommer, lykke til!
Kroppen trenger sannsynligvis påfyll av næringsstoffer etter en aften med masse energi, men lite essensielle næringsstoffer (der har vi definisjonen på alkohol..).
Velg egg. Kokt, stekt eller i en omelett. Egg er nesten helt komplett når det gjelder essensielle næringsstoffer og gir deg alt du trenger dagen derpå. Proteiner og fettsyrer som metter, vitaminer og ikke minst mineraler.
Tilfør litt grønnkål eller noen skiver med paprika som bidrar med C vitamin som er det eneste næringsstoffet egget ikke gir deg.
Ha noen skiver med helfet ost: dette bidrar med fettsyrer og gir en god smak. Vi vil jo gjerne ha noe som smaker godt dagen derpå. Hvis du velger light ost eller en lettere variant smaker dette mindre nettopp fordi den er fettredusert. Meierifett er ikke farlig, så gå for den helfete varianten! Fettet forsinker også tømmingen av magesekken og gir lengre metthetsfølelse og langsommere stigning av blodsukkeret.
Hvis du har gresskarkjerner kan du strø 1 ss over salaten. Dette er nemlig en meget god kilde til mineralet magnesium som du trenger for å redusere hodepinen. Magnesium får muskulaturen til å slappe av og det kan være nyttig dagen derpå.
Dropp fruktjuicen som inneholder mye fruktsukker, men lag en juice av agurk. Agurk inneholder nemlig silisium som er supert for huden! Hvis du får dårlig hud eller føler deg gusten dagen derpå kan agurk altså være redningen. Sukker vil sannsynligvis gjøre ting verre.
Det er lørdag og jeg er på Geilo. Jeg har akkurat gått en tur på fjellet med svigermor og det er gråkaldt som hallingene sier. Tid for kakao sier jeg, og jeg er småsulten. Dermed koker jeg sammen med kakao og har oppi litt ekstra fett. For fett gir energi og det er det jeg trenger når jeg er sulten. Jeg bruker kokosolje og lecithin. Lecithin er fettsyrer fra soyabønner, og fungerer som en emulgator. En emulgator binder fett og vann sammen og det gir en mer kremet konsistens. Perfekt i kakao!
Oppskrift (til en stor hyttekopp)
4 dl økologisk havremelk
2 ss rått kakaopulver
2 ss kokosblomstsukker
2 ss lecithin
1 ts kokosolje
1/2 ts ekte vaniljepulver
0,5 dl kremfløte
Varm forsiktig opp til det er for varmt å stikke lillefingeren nedi. Det er ingen grunn til å koke kakaoen – da ødelegger du verdifulle næringsstoffer og brenner deg på tunga. Pisk krem og ha på toppen. Topp med litt kokosmasse og kakaonibs (men dette var mest for bildets skyld) og ha en god lørdag!
Disse grønnkålchipsene fikk vi servert på bloggtreffet med Trine Berge jeg var på forrige uke. Oppskriften er fra boken hennes «Rawfood«, og jeg anbefaler deg virkelig å prøve! Disse har masse god smak, og du kan gjøre den så mild eller spicy som du selv ønsker.
Hun anbefaler å bløtlegge cashewnøttene, så dette er noe du må forberede på forhånd. Cashewnøtter bør bløtlegges i minimum 2 timer. Et lurt tips er å bløtlegge nøttene med en gang du kjøper de, for så å tørke de i en dehydrator eller i stekeovn på ca 50 grader i 2 – 4 timer. Vær helt sikker på at de har tørket før du har de over på et glass (hvis ikke dannes det mugg). Ved å bløtlegge nøtter brytes du ned stoffer som kan hindre absorpsjonen av mineraler. Nøttene blir derfor mer lettfordøyelige og næringsrike ved at man bløtlegger de.
Oppskrift (snacks til 2 personer) (jeg har tilpasset mengdene etter hvor mye jeg skulle lage)
1/2 pakke grønnkål
1,5 dl cashewnøtter
1 ts sitronsaft
1 ts tamari
1 ts ufiltrert eplecidereddik
1 ss næringsgjær
1/4 rød chilli
1/2 søtpaprika
1 ts hav- eller urtesalt
Hakk chilli og paprika og ha alt i en food prosessor og kjør til en jevn røre. Riv grønkålbladene i passende biter (ikke for stor og ikke for smått, da blir det nemlig bare smuler), og ta vare på stilken. Den kan du for eksempel juice. Bland grønnkålchips og krydderblanding godt.
Trine anbefaler å bruke dehydrator fordi boken hovedsaklig handler om rawfood, altså mat som ikke er varmet over 41 grader – men du kan også bruke stekeovn. Jeg fordelte grønnkålen på et stekebrett og satt det inn i en forvarmet ovn på ca 100 grader. Det stod inni ca 45 minutter, og jeg rørte om på bladene et par ganger i løpet av denne tiden. Dette er for at alle delene av bladene skal få luft på seg og tørke.
Tirsdag forrige uke var jeg med en gjeng andre bloggere på et raw food event med Trine Berge; superdame, raw food kokk og forfatter. Det var utrolig spennende, og jeg fikk en solid dose raw food inspirasjon. Det er så riktig som Trine selv sier; man trenger ikke være hard-core raw food junkie og aldri spise godt mat fra dyr, men de fleste har godt av å inkludere mer av det raw food handler mest om: nemlig grønnsaker! Det er absolutt en av de viktigste tingene jeg snakker om når jeg har kostveiledninger. ALLE kan spise mer grønnsaker! Og man trenger ikke bare spise det som rene salater, du kan lure grønne saker inn i smoothies, kaker og energibarer.
Raw food baserer seg på et kosthold der maten ikke er oppvarmet mer enn ca 42 grader. Dette er for å beholde mest mulig av næringsstoffene, som absolutt forringes av blant annet varme. Samtidig syntes jeg det er viktig å huske på enkelte næringsstoffer også blir mer tilgjengelige dersom vi bruker varme, så varmebehandling i seg selv er ikke utelukkende negativt for maten vår.
Vi fikk en introduksjon i hvordan man kan lage nøttemelk, smoothies, energikuler (som jeg elsker) og vi fikk servert en sprudlende salat med en nydelig dressing!
Aim for happiness hadde gjort stylingen av bordet som dere kan se på bildene, og det var superfresht! Sjekk emneknaggen #boostyourvitality for flere snaps fra dagen.
I helgen skal jeg prøve meg på kålchips som vi fikk servert, og som du finner oppskrift på i boken til Trine. En av de tingene jeg likte spesielt godt i boken er alle de ulike oppskriftene på freshe dressinger. Det er nemlig noe jeg ofte savner på salatene mine!
Sjekk også @SUPERNATURE på instagram og FB for flere oppdateringer fra dagen. Kanskje du også finner litt inspirasjon til hvordan du kan inkludere mer grønnsaker i hverdagen? Det gjorde hvertfall jeg!
PS. 1.Oktober skal Trine holde «Boost Your Vitality» kurs i Moss! Meld deg på her.
Denne uken har jeg vært på en fantastisk tur til Alfred Vogels (1902 – 1996) urteparadis i Sveits! Vi har besøkt hans hjem og klinikk i Teufen (på bildet under), og fabrikken i Roggwill der produktene utvikles og produseres. Vogel er en sveitsisk pionèer innen naturmedisin som i hele sitt liv jobbet for å fremme naturopati og urtemedisin.
På bildet ser dere en del av den fantastiske urtehagen som er laget for besøkende, og det bugnet av friske urter. Jeg så blant annet tempeltre (ginko biloba) og steviaplanten som dere kan se bildet av under. Stevia i sin reneste form smaker søtt for å si det sånn. Det var også et stort bedd med mynte som jeg fikk spist en neve av mens jeg var der, jeg elsker mynte.
Vogel sine produkter er kjent i store deler av Europa og baserer seg på friske urteplanter fra jordbruk uten bruk av sprøytemidler. Hans filosofi er også tydelig i alle deler av produksjonen av produktene på fabrikken.
Det kanskje mest kjente Vogel produktet er Echinacea eller Solhatt som mange kjenner det som. Dette er en effektiv urt som virker både forebyggende og akutt på forkjølelse- og influensasymptomer. I tillegg virker det styrkende for immunforsvaret vårt ved at det bekjemper virus. På fabrikken fikk vi presentert nye studier som viste at tilskudd med det relativt nye produktet Echinaforce (solhatt + svarthyll) er like effektivt for å redusere symptomer og varighet på infeksjon som Tamiflu!
Solhatttinktur er absolutt et smart produkt å ha i hjemmeapoteket – da har du det for hånden hvis forskjølelsen kommer utover høsten.
Det var store bedd med solhatt i hagen og det ble mange solhatt bilder på turen 🙂 Se på den nydelige fargen!
Jeg ble absolutt fasinert av alle de bugnende friske urtene og sitter igjen med mye ny kunnskap om urtenes medisinske virkninger. Alle har godt av å inkludere flere friske urter i kosten!
